Redigerer Ingeniør (avsnitt)

== Yrket ==

=== Nåværende arbeidsoppgaver ===
En ingeniør er kvalifisert til å arbeide med flere forskjellige fagområder i offentlig og privat sektor:
* Forskning / utvikling (FoU), samt utprøving / testing
* Arbeidsleder / fabrikasjonsleder
* Rådgiver / konsulent for teknisk prosjektering / beregning / simulasjon
* Teknisk kvalitetssikring

En ''rådgivende ingeniør'' er en som gir råd til en oppdragsgiver ([[byggherre]]) innen virksomhet med bygg og anlegg eller andre typer prosjekter. Også betegnelsen ''konsulent'' blir brukt om ingeniører som bistår byggherrer, bl.a. i [[bustadoppføringslova]]. Rådgivende ingeniør kan være en ansvarlig [[prosjekterende]] (RI), en prosjektleder (PL), byggeleder (BL), ansvarlig kontrollerende (KTR) eller lignende. Den som påtar seg slike oppdrag, innestår for å ha de nødvendige faglige kvalifikasjoner, og vil ellers kunne pådra seg erstatningsansvar.

For [[avtale]] med ingeniør som byggeleder, ren rådgiver eller prosjekterende finnes egne [[Norsk Standard]] (NS). Avtalevilkår i oppdrag for [[forbruker]] er regulert i bustadoppføringslova.

=== Historie av ingeniøryrket ===
Begrepet ingeniør er kjent fra 1500-tallet i Italia og Spania og ble den gang brukt om militære spesialister som bl.a. foresto byggverk. Mot slutten av 1700-tallet oppstod det et sivilt ingeniøryrke med bakgrunn i en teoretisk, teknisk utdanning. De første tekniske høgskoler ble opprettet på samme tid, og en av de første var Bergseminaret på [[Kongsberg]], som fra 1757 utdannet bergingeniører. Denne undervisningen ble ved opprettelsen av Universitetet i Oslo i 1811 lagt under dette, og senere overført til Norges tekniske høgskole (nå [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]]) da den tok til med sin virksomhet i 1910.

Den klassiske oppdelingen av ingeniører var i følgende grupper; [[bergingeniører]], [[bygningsingeniører]], [[elektroingeniører]], [[maskiningeniører]] og [[kjemiingeniører]]. Ved Norges tekniske høgskole utdanner man i tillegg: skipsingeniører, databehandlingsingeniører og sivilingeniører med teknisk fysikk som hovedfag. Grensene mellom disse gruppene er ikke skarpe, og en del får utdanning på mellomliggende spesialområder som petroleumsteknologi, marin teknologi, by- og regionplanlegging, økonomi, prosess- og produktteknikk, [[biofysikk]] og medisinsk teknologi, økonomi og administrasjon.

Det finnes i tillegg flere andre yrkestitler for ingeniører som henviser på hvilke arbeidsoppgaver man har fremfor typen utdanning, selv om de fleste i slike stillinger også har utdanning innen et ingeniørfelt, eksempelvis [[kunnskapsingeniør]].

[[Fil:Dampfturbine Montage01.jpg|thumb|right|220px|Å designe en [[turbin]] krever ingeniørarbeid innen flere ulike felt.]]