Redigerer Ingegjerd Olofsdatter (avsnitt)

== Trolovet med Olav den hellige ==
[[Fil:Silvermynt slaget för Olof Skötkonung, Nordisk familjebok.png|thumb|Mynt preget av Olof Skötkonung i Sigtuna med kristet motiv.]]
Ingegjerd (også kalt Ingegerd), som [[Snorre Sturlason]] kaller henne, ble antagelig født i [[Sigtuna]] i Sverige. Olav Digre ba om hennes hånd, noe de svenske stormennene anså var et godt gifte da det også vil bilegge ufreden med Norge, men svenskekongen selv, Olof Skötkonung, var mindre begeistret for nordmannen og satte seg imot. «...kongen var blitt så vred på Olav at han ikke kunne tåle å høre ham bli nevnt.» Og når nordmannens utsendinger snakker med svenskekongen slår han fast at «Den digre mannen må ingen kalle konge her i min hird, han er mye mindre mann enn folk sier.» I henhold til Snorre var Ingegjerd slett ikke uvillig til å bli gift med Olav Digre: «Hvis Olav er en så gjev kar som du sier om ham, så kunne jeg ikke ønske meg en bedre mann, sa Ingegjerd mens hun rødmet.».<ref>Sturlason, Snorre: ''Snorres kongesagaer'', bind I: «Olav den helliges saga». Side 258-259. Oslo 2003.</ref>

På Uppsalatinget truet de svenske bøndene å drepe Olof Skötkonung om han ikke bila striden med Norge, og det ble avgjort at Ingegjerd Olofsdatter skulle bli gift med Olav Digre. Norskekongen dro til [[Konghelle]] for å vente på sin svenske brud. Han ventet hele sommeren, og i mellomtiden brøt svenskekongen løftet sitt og giftet Ingegjerd bort til [[Jaroslav I av Kyiv]], fyrste av [[Gardariket]]. Norskekongen sto uten brud, men sammen med sin svenske allierte, [[Ragnvald Ulvsson]] jarl, fant de ut at [[Astrid Olofsdatter]], halvsøster av Ingegjerd, kunne gi den samme politiske gevinsten.<ref>Tjønn, Halvor: ''Vikingenes Russland''. Stavanger 2006. Side 112.</ref>