Redigerer Ingebrigt Vik (avsnitt)

== Liv og arbeid ==
Vik er regnet som en av de Norges største billedhuggere, men havnet - i likhet med andre av sine samtidige kolleger - i skyggen av [[Gustav Vigeland]].

Mange av Viks arbeider er utstilt i Øystese i [[Ingebrigt Vik museum]], som nå er en del av kulturinstitusjonen [[Kunsthuset Kabuso]]. Noen av Viks beste arbeider er utstilt i [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]]: «Ung Pike» ([[1903]]) og «Ynglingen» ([[1913]]). I [[teaterparken (Bergen)|teaterparken]] i [[Bergen]] finnes «Ynglingen», og vis-à-vis [[byparken (Bergen)|byparkens]] musikkpaviljong er statuen av [[komponist]]en [[Edvard Grieg]] ([[1915]]) satt opp i [[bronse]].

=== Tidlig liv ===
Vik vokste opp i Øystese og begynte som [[treskjærer]] i farens møbelbedrift. Han tjente lommepenger ved å lage små trefigurer som han solgte til turister, og ble oppdaget og anbefalt å dra til Bergen. Dit dro han som 15-16-åring og fikk arbeide og lærlingplass hos en møbelsnekker, der han lærte [[marmor]]hugging og å skjære ut i tre og [[elfenbein]]. Han ble snart regnet som flink, og utdannelsen skulle senere gi ham oppdrag med utsmykninger til [[Gamlehaugen]], der han sto for utformingen av gelendere og annet synlig trevirke. [[Arkitekt]] [[Jens Zetlitz Monrad Kielland|Jens Kielland]] tegnet Gamlehaugens møbler i [[dragestil]], der Vik foretok utskjæringene.<ref>https://www.grind.no/midthordland/bergen/gamlehaugen</ref> Samtidig fulgte han [[teknisk fagskole]]s kveldskurs.

I [[1884]] dro han til [[København]], der han først ble gående for å søke arbeide, til han ble lærling hos billedskjærer Sofus Petersen. Læretiden fikk en brå slutt da han fikk en [[tuberkulose|tuberkuløs]] [[infeksjon]] i kneet, som gjorde ham halt for resten av livet. Det tok to år med stell og pleie hos foreldrene, før han dro tilbake til København og fikk læreplass hos dekorasjonsskulptøren H.C. Petersen, som lærte ham opp i bruk av [[gips]], som den gang var mye brukt til rom- og [[fasade]]utsmykning ([[stukkatur]]). Etter hvert ble Vik engasjert i utformingen. Samtidig gikk han på forberedende kurs i tegning og forming ved [[Kunstakademiet i København]].

{| class="toccolours" style="float: right; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; color:black; width:30em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
|style="font-size:123%"|'''Tidslinje'''
|-
| style="text-align: left;" |

* '''1867''' født i [[Øystese]]
* '''1882''' flyttet til [[Bergen]], kveldskurs ved teknisk skole, møbelsnekkerlærling dagtid.
* '''1884''' til København, lærling hos Sofus Petersen (billedskjærer)
* '''1887''' hjem pga. sykdom 
* '''1888''' [[København]] – nå hos H.C. Petersen (dekorasjonsskulptør), forberedende klasse tegning og modellering ved Kunstakademiet på kveld
* '''1892''' til Bergen, der han sammen med en kompanjong startet en innbringende [[fabrikk]] for gipsdekor.<ref>https://nbl.snl.no/Ingebrigt_Vik</ref>
* '''1897''' «Norsk takrosetfabrik» – egen stand på Landsutstillingen året etter gir pen omtale. Utvidet etter hvert til fasadedekor
* '''1901''' økonomisk nedtur for fabrikken – han starter billedhuggerkarrieren 
* '''1902''' solgte seg ut av gipsdekorfabrikken i Bergen og leverte utkast til statue til 100-årsjubileum for [[Abelmonumentet|Niels Henrik Abel]]. Viks forslag fikk førstepris, men Gustav Vigeland fikk oppdraget.<ref>https://www.abelprisen.no/c53169/artikkel/vis.html?tid=53512</ref> 
* '''1903-05''' flyttet til [[Paris]] med Statens arbeidsstipend. Gikk på ''Academia Colarossi'', men fikk seg etter hvert eget atelier. Lærte akt etter levende modell og mest ved å studere i [[Louvre]]. Av arbeider: «Sittende jente» (2 ganger ''Mention honorable'' på utstillinger i Paris og flere solgte varianter) Laget etter hvert kvinneskikkelser i alle aldre
* '''1905''' til Christiania, utkast til Camilla Collett-monument får førstepris, men ny runde. Til sist får Vigeland oppdraget. ''Gamal kone'' innkjøpt av Nasjonalgalleriet. (flere utenlandske priser, og innkjøp)
* '''1906''' tildelt [[Houens legat]] og dro til [[Italia]], der han overdoserte seg på kunstopplevelser. Deretter tilbake til Paris. Flere utkast til [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnson]]-skulpturer, samt flere kvinnestatuetter som «Pike som fletter håret»
* '''1908''' ''Stående jente'' (Jeunesse) (Står bl.a. i bronse i Øystese) og ''Sovende jente'' i marmor
* '''1909''' Flere varianter av Bjørnstjerne Bjørnson i statuettstørrelse. Tre statuetter av unge piker
* fram mot '''1914''' sto han over to konkurranser om [[Eidsvoll]]monumentet, ble ikke [[professor]] i skulptur ved kunstakademiet, men leverte et utkast i '''1910''' som ble tatt til følge «for videre bearbeidelse», noe som førte til flytting til [[Kristiania]] og bearbeidelse i hele '''1911'''. Utkastet ble for stort foran [[Stortinget]], men han fikk kr. 2.000 for god innsats. Var med å danne [[Kunstnerforbundet]] og ble med i ''Tilsynsraadet for Kristianias Skjønhed'' og innkjøpskomiteen for Nasjonalgalleriet
* '''1913''' : «Ynglingen» ble laget, og innkjøpt i bronse til Nasjonalgalleriet og via en donasjon også til Bergen. «Ung mor» (Paris 1910) får gullmedalje i [[München]], men ikke hederlig omtale ved Salonen
* '''1912-14'''  laget han 14 skisser og utkast for en statue av Edvard Grieg, og laget det endelige resultat i bronse. (Statuen ble plassert i byparken og avduket 1917.)  Flyttet til Kristiania, hvor han ble boende til 1916. Plass i [[Høstutstillingen]]s [[jury]], samt innkjøpsnevnden for Nasjonalgalleriet 1911-15. Foreslo flere senere verdsatte innkjøp av skulptur.
* '''1917''' utkast til Alexander Kielland. Måtte frasi seg oppdraget på grunn av sykdom. Sluttarbeidet med byste av [[Niels Treschow]] tok dermed 10 år (levert 1925). Ble hentet hjem til Hardanger, hvor han ble resten av livet. Laget av og til noen byster og relieffer, men fikk lite fra hånden.
* '''1927''' Vik døde. Testamenterte alle etterlatte arbeider til Øystese ungdomslag.
* '''1934''' Ingebrigt Vik-museet åpnes.
|}

=== Gipsmakeren og andre arbeider ===
Han dro tilbake til Bergen i 1892, og produserte småfigurer i gips og elfenben. I 1894 var han sammen med en annen gipsmaker med på å starte «Norsk Takrosetfabrik», som raskt gjorde suksess i de økonomiske oppgangstidene. Han tok seg primært av utforming og utførelse, mens kompanjongen sto for det forretningsmessige. Produktspekteret ble etter hvert utvidet. Han laget i denne perioden portrettrelieffer av begge foreldrene. Disse ble støpt i bronse, og finnes også på deres gravstener. 

I [[1900]] tok han seg råd til en Parisertur for å se [[verdensutstillingen i Paris (1900)|verdensutstillingen]]. Noe av den utstilte kunsten gjorde inntrykk, selv om han også hadde med seg et kritisk blikk, slik at han ikke syntes at noe av det han så, var helstøpt. 

Tidene endret seg fort, og byggebransjen hadde nedgang. Vik valgte da å selge sin part i rosettfabrikken og begynte som billedhugger på full tid i 1901. Det første verket var «Arbeideren» i bronse. Samtidig laget han en ung mann og en byfrøken, og fikk dem stilt ut i Kunstforeningen, hvor alle tre ble solgt. Han fikk i tillegg bestilling på to portrettarbeider, hvorav ett senere ble utført i marmor i Paris. 

=== Paris 1902-05 ===
I [[1903]] flyttet han til Paris med Statens arbeidsstipend. Gikk på ''Academia Colarossi'', men fikk seg etter hvert eget [[atelier]]. Lærte om akt etter levende modell, men mest ved å studere i [[Louvre]]. Modeller var der ingen mangel på. Akademiets nabolag var bebodd av italienske gips- og marmorarbeidere med familie og slekt, som villig stilte opp for å tjene litt ekstra.
Av arbeider: «Sittende jente» (to ganger ''Mention honorable'' (hederlig omtale uten medalje) på utstillinger i Paris og flere solgte varianter). Vik laget etter hvert kvinneskikkelser i alle aldre, men iflg. ham selv kanskje mest unge.

=== Fram og tilbake ===
I løpet av [[1905]] etablerte han seg en periode i Kristiania, og presenterte et konkurransebidrag til statue av [[Camilla Collett]]. Vigeland fikk igjen oppdraget, mens førsteprisen var Viks. [[Christian Krohg]] spurte ham i et [[intervju]] i ''[[Verdens Gang]]'' om han ikke ville prøve seg på [[symbolisme]] som alle andre billedhuggere. Vik svarte: «Nei! Nei! Nei! Jeg er ikke anlagt for Symbolisme og alt sånt Skidt. Jeg holder mig til [[natur]]en min.» I et brev skrev Vik selv at det var livets vår og høst han gjerne ville uttrykke - ungdom og alderdom.<ref>«Ingebrigt Vik Museum», ''[[Bergens Tidende]] - BT-magasinet'' 16. april 2011</ref>

Hans «Gammel kone» fra tiden i Paris ble innkjøpt av Nasjonalmuseet, mens det nasjonale kunstmuseet i [[Budapest]] ville ha det i marmor.

[[Houens legat]] ble til en tur til Italia i 1906 for å se på kunst, og han kom tilbake etter mindre enn et halvår, full av inntrykk, men også overmettet av det tette programmet iflg ham selv. Tilbake i Paris laget han flere studier av kvinner.

I sine siste ti leveår bodde Vik i hjembygden. Han [[testament]]erte skulptursamlingen sin til Øystese [[ungdomslag]], som fikk bygd et museum til samlingen som vilkåret var for å motta gaven.<ref>https://www.grind.no/museum-natur-kulturvern/fra-monumentvern-til-miljovern</ref> I dag er ungdomslaget avviklet,<ref>https://www.hf.no/nyhende/holmatun-har-utspela-si-rolle/</ref> og samlingen overgått til [[Kvam kommune]].

=== Portretter, monumenter og konkurransearbeider ===
{|
|[[Fil:Ingebrigt Vik - Edvard Grieg statue i Bergen.jpg|thumb|left|upright|Ingebrigt Viks statue av [[Edvard Grieg]] fra 1915 i [[byparken (Bergen)|byparken i Bergen]]. En avstøpning står også på [[Troldhaugen]].{{Byline|2010}}]]
I 1901 meldte Vik seg på konkurransen om å utforme et monument til minne om [[Niels Henrik Abel]]. Til modell brukte han en ung [[Sofus Madsen]], samt tilsendte [[fotografi]]er av matematikeren. Utkastet vant førstepris, men til syvende og sist ble det Gustav Vigeland som sto for oppdraget, som nå står på [[Abelhaugen]] i [[Slottsparken]] i [[Oslo]]. Viks arbeid ble først realisert i [[1967]], og står i dag ved Niels Henrik Abels hus på [[Blindern]] i Oslo.<ref>https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/kunstloyper/uteskulpturer-pa-blindern/abel.html</ref>|}

[[Camilla Collet]] var tiltenkt et monument i tilknytning til hundreårsdagen for hennes fødsel. Vik vant førsteprisen i 1905, men igjen var det Vigeland som fikk oppdraget etter en ny runde.

I [[1909]] var Vik nominert som professor i skulptur ved [[Statens kunstakademi]], men regjeringen valgte en annen. Komiteen for et monument til markering av hundreårsjubileet for [[grunnloven]] i [[1914]] kom sent i gang med utlysning av konkurranse for et [[Eidsvoll]]monument utenfor [[Stortinget]]. De fleste kunstnere syntes at tiden ble for knapp til å levere et helstøpt verk. Både Vigeland og Vik sto over første runden, da konkurransen endelig ble utlyst. Vik lot seg til sist overtale til å levere et utkast, men en prøveoppstilling av elementene ga som resultat at det ikke kunne plasseres der det var tenkt av komiteen (mellom [[Løvebakken]] og [[Spikersuppa]]), fordi det ville bli for dominerende – og prosjektet ble skrinlagt. I tre år hadde Vik - på komiteens oppfordring - arbeidet med utkastet, siden fagjuyen tilrådet en ny og større versjon; men denne ble like fullt underkjent av hovedkomiteen. Dette siste slaget ramte Vik hardt. I ett år var han arbeidsufør.<ref>«Ingebrigt Vik Museum», ''Bergens Tidende - BT-magasinet'' 16. april 2011</ref>

Hvalfangstpioneren [[Svend Foyn]] skulle feires med et skulptur. I den utlyste konkurransen vant [[Anders Svor]], kanskje mest fordi hans [[portrett]]likhet var størst.

=== Viks kvinneskikkelser ===
Allerede fra barnsben av laget Ingebrigt Vik utskårne trefigurer. Disse var gjerne utstyrt med [[bunad]]lignende antrekk. Senere laget han en byfrøken i [[terrakotta]], som ble solgt i Bergen samtidig med at han stilte ut «Arbeideren» i bronse første gang i 1901. 

Etter at han flyttet til Paris, laget han kvinnefigurer i alle aldre fra baby ved mors bryst til gamle koner. Flere av disse ble hedret og medaljert på utstillinger. 

Av andre kvinneskikkelser kan nevnes Camilla Collett, der utkastene er bevart.

De siste årene var han sterkt plaget av sykdom, som [[Ole Jacob Broch (lege)|Ole Jacob Broch]] i ettertid har [[diagnose|diagnostisert]] som [[Bechterews sykdom]].<ref>[https://nkl.snl.no/Ingebrigt_Vik «Ingebrigt Vik»], ''Norsk kunstnerleksikon''. Lest 21. november 2015.</ref>