Redigerer Ingeborg Refling Hagen (avsnitt)

== Oppvekst ==
Moren [[Johanne Hagen|Johanne]] (1861&ndash;1942) var fra [[Ringsaker]]. Hun var såkalt uektefødt barn av enken Johanne Angelset (1818&ndash;1905) og overjeger Ole Simensen Lier Refling (1805&ndash;1888). Johanne fødtes og vokste opp på Saugstadbakken i Ringsaker. Som tenåring fikk hun arbeid i bokhandelen hos Edvard Olsen Bodding på [[Gjøvik]]. Der var [[Lars Skrefsrud]] gjest når han var i Norge. Skrefsrud underviste sønnen i huset, den senere misjonæren [[Paul Olaf Bodding]], som kom til å overta etter sin læremester. Johanne lyttet til undervisningen når anledningen bød seg, og tok til seg kunnskap om språk, diktning og dikteriske bilder som hun siden ga videre til egne og andres barn. På denne tida stiftet hun også bekjentskap med [[Anders Sandvig]]. Johanne etterlot seg en solid korrespondanse, som er bevart i [[Nasjonalbiblioteket]]. Hun skrev også flere [[dikt]] og førte kontinuerlig dagbok. Hun var en from [[kristen]], og levde etter mottoet ''Jeg og mitt hus, vi vil tjene [[Herren]]'', fra [[Josvas Bok]]. Hennes siste ord var: «Jeg har vandret med [[Jesus]] hele mitt liv, nå skal jeg få se ham».

Johanne Hagen er skildret mange steder i [[Ingeborg Refling Hagen]]s forfatterskap, og i [[Aslaug Groven Michaelsen]]s erindringsbøker. Hun er oftest omtalt som «Johannemor», «Mormor Johanne» eller «Oldemor Johanne». 

Faren Hans Petter (1862&ndash;1908) var fra [[Biri]]. Han var nesteldste sønn av gårdbrukerne Johanne Krestiansdatter (født 1838) og Ole Johannesen Undsethagen (født omkring 1827). Hans Petter avtjente militærtenesten i [[Hans Majestet Kongens Garde|HMKs Garde]]. Siden ble han forpakter og møller på [[Gjøvik gård]] hos [[Augusta Mjøen]]. På 1880-tallet møtte han Johanne fra Ringsaker. Hun hadde tenkt å reise ut som misjonær, men giftet seg i stedet med Hans Petter. De giftet seg på Biri den 28. desember 1886. Den 1. desember 1887 ble eldstebarnet Inga Louise født. Hans Petter fikk tilbud om stilling som møller på gården [[Vik gård (Tangen)|Vik]] på Tangen. Han takket ja, og vinterstid 1889 flyttet familien til Tangen. De første årene bodde de i Møllerstua ved Vikselva, og der ble Hjalmar og Gustav født. Etter en tid bygget de sitt eget hus, [[Fredheim]], der Ingeborg, Hilda og Ragna kom til verden.

[[Fil:Ingeborg ca 1913.jpg|thumb|Ingeborg, foto fra ca. 1913]]
Ingeborg Refling Hagens vokste opp i et fortellermiljø. Mye folketradisjon ble overlevert gjennom mormoren, moren og andre bygdefolk. Tradisjoner etter [[Hans Nielsen Hauge]] og Lars Skrefsrud løp sammen i hjemmet og ble videreformidlet av Johanne-mor, som også drev sin egen søndagsskole for barn i bygda.

Faren sa opp stillingen som møller på grunn av misnøye med miljøet i mølla. Etter dette var han dagarbeider. Ved folketellingen i år 1900 står han oppført som "Sjauer ved Sagbrug". I 1907 ble han utsatt for en alvorlig arbeidsulykke som førte til at han døde i 1908. Moren måtte selge huset for å dekke legeregningen. Den nye eieren lot enken og de farløse bo på et kammers i det som  tidligere var deres eget hus. Ingeborg var da 12 år gammel.