Redigerer Ingeborg Aas (avsnitt)

== Liv og virke ==
Aas tok [[artium]] i [[Hamar]] i 1896 og [[medisinsk embetseksamen]] i [[Kristiania]] i 1903. Etter kandidattjeneste flytta hun til [[Trondheim]] i 1905. Her gifta hun seg medstudenten Arne Olaf Aas, som var fra byen. De jobba begge mest med arbeiderklassens helse. Han var ansatt som lege i [[Norsk jern- og metallarbeiderforbund]]. Hun hadde privatpraksis og engasjerte seg på felt som [[abort]]spørsmålet, alkohol- og tobakksbruk, epidemier, [[hygiene]] og boligspørsmål. Hun tok initiativ til en [[poliklinikk]] for [[kjønnssykdommer|veneriske sjukdommer]]. Klinikken blei åpna i 1913, og Ingeborg Aas var leder for den heilt fram til 1946.

Hun var aktiv i Østbyen [[Norske Kvinners Sanitetsforening|sanitetsforening]], som blei stifta i 1911. Hun var leder i foreninga fra 1918 til 1944. [[Tuberkulose]]bekjempelse stod sentralt. For øvrig dreiv foreninga en matstasjon fra 1927, den såkalte grøtstasjonen på Gråmølna. Om somrene blei det arrangert dagkoloni for unger. 

Aas var i perioder medlem av [[bystyre]]t, [[formannskap]]et og [[skolestyre]]t, der hun representerte [[Venstre]]. Under striden om bynavnet var hun den fremste talspersonen for Nidaros. Hun var medlem av den nasjonale straffelovkomiteen fra 1922 til 1933. Hun var varadelegat for Norge i [[Folkeforbundet]].

I 1932 gav Aas ut boka ''Hvordan kan samfundet beskytte sig mot åndssvake og sedelighetsforbrytere'' (Olaf Norlis forlag). Her tar hun blant annet til orde for tvungen sterilisering på [[rasehygiene|rasehygienisk]] grunnlag. Hun var en sentral talsperson for steriliseringsloven som blir vedtatt av Stortinget i 1934.

Ingeborg Aas fikk [[Kongens fortjenstmedalje i gull]] i 1931. For innsatsen i [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] blei hun tildelt organisasjonens æresmerke. En vei på [[Risvollan]] i Trondheim er oppkalt etter henne.