Redigerer Ingebjørg Håkonsdatter (avsnitt)

== Biografi ==
Ingebjørg var fra tidlig alder forlovet med hertug Erik Magnusson. Da Erik krevde bryllup i 1308, vegret kong Håkon å gi bort sin datter, ettersom han allerede hadde støttet Eriks bror, kong [[Birger Magnusson]] av Sverige, i den svenske maktkampen kjent som [[Håtunaleken]]. Den norske kongen så rimelig nok ikke med blide øyne på en som utfordret kongsmakten, selv i et naboland.

Erik gjorde senere en pilegrimsferd til [[Wien]] og hevet deretter sin forlovelse med [[Sofia av Mecklenburg-Werle]] (død 1339), søsterdatter til kong [[Erik Menved]] av [[Danmark]]. Deretter presset han på for sin forlovelse med Ingebjørg, hvilket han klarte å gjennomføre, til tross for at han hadde brutt alle sine løfter til Norges konge og nylig vært i krig med ham. Erik og Ingebjørg ble gift i 1312 i [[Oslo]]. Ingebjørg var da 11 år gammel og fødte sitt første barn, en sønn, da hun var 15 år gammel.

Etter Eriks død i [[Nyköping]] fikk Ingebjørg [[Varberg slott]] som bosted, samt [[Axvalls slott]] og len i [[Västergötland|Vestergøtland]], foruten [[Hunehals]] sør for [[Kungsbacka]]. Hennes sønn, tronfølgeren [[Magnus Eriksson]], vokste opp på Varbergs slott under hennes overoppsyn. Sønnen ble norsk konge i 1319, etter at morfaren, kong Håkon V Magnusson, døde i [[1319]]. Samme år ble han i [[Uppsala]] også valgt til svensk konge, sittende på armen til riksstyreren [[Mats Kettilmundsson]]. Norge og Sverige var da i offisielt forent i en [[personalunion]], og gjennom [[Oslotraktaten]] ble de nærmere detaljene regulert. Ingebjørg fikk etter kongevalget sitte i det svenske riksrådet.

På Varbergs slott omga hun seg med hoff av hertug Eriks tidligere medhjelpere, blant andre dansken [[Knud Porse|Knut Porse]], hertug av [[Halland]] og [[Estland]], som hun giftet seg med i 1327, men denne lykken ble kortvarig, da han døde allerede i 1330.