Redigerer Infrarød stråling (avsnitt)

==Ulike infrarøde områder==
IR deles ofte opp i:
* nær infrarød '''NIR''', IR-A ''[[DIN]]'', 0.7&ndash;1.4&nbsp;[[mikrometer|µm]] i bølgelengde, definert ved vannabsorpsjon, og hyppig brukt i [[Fiberoptikk|fiberoptisk]] telekommunikasjon på grunn av den lave dempningen i [[kvarts]] (SiO<sub>2</sub>)-glass
* kortbølge IR '''SWIR''', IR-B ''[[DIN]]'', 1.4&ndash;3&nbsp;µm – Vannabsorpsjon øker signifikant ved 1450&nbsp;nm
* mellombølge IR '''MWIR''', IR-C ''[[DIN]]'', også kalt midlere IR (IIR), 3&ndash;8&nbsp;µm
* langbølge IR '''LWIR''', IR-C ''[[DIN]]'', 8&ndash;15&nbsp;µm
* fjern infrarød '''FIR''', 15&ndash;1000&nbsp;µm

Disse betegnelsene er imidlertid ikke helt presise, og brukes forskjellig i ulike studier, dvs. nær (0.7&ndash;5&nbsp;µm) / mid (5&ndash;30&nbsp;µm) / lang (30&ndash;1000&nbsp;µm).
Spesielt innenfor telekom-bølgelengder er spektret videre inndelt i et antall bånd, pga. begrensninger i detektorer, forsterkere og strålekilder. Infrarød stråling er ofte forbundet med varme, ettersom objekter ved romtemperatur og høyere sender ut stråling hovedsakelig i midt-infrarødt bånd (ref. [[svart legeme]]).
[[Fil:Atmosfaerisk spredning.png|thumb|588px|Intensitetsfordeling av atmosfærisk spredning i infrarødt område.]]

De normale betegnelser er tilpasset menneskelig respons på slik stråling («nær infrarød» = det røde du akkurat ikke kan se, «fjern infrarød» = termisk stråling). Andre definisjoner følger ulike fysike mekanismer (strålingstopper, vs. bånd, vannabsorpsjon) og de nyeste følger tekniske kriterier (De vanlige Si-detektorer er følsomme for ~1050&nbsp;nm,
mens InGaAs-følsomheten starter rundt 950&nbsp;nm og stopper mellom 1700 og 2200&nbsp;nm, avhengig av den spesifikke konfigureringen). Dessverre er de internasjonale standarder for denne spesifikasjonen ikke fritt tilgjengelig.