Redigerer Infrarød spektroskopi (avsnitt)

== Teori ==
Molekyler absorberer infrarød stråling med en gitt frekvens dersom det eksisterer en energiovergang, ΔE, i molekylet slik at ΔE = hν = hc/λ.

E = strålingsenergi,<br />h = Plancks konstant,<br />ν = frekvens av stråling,<br />c = lys(stråle)hastighet og<br />λ = bølgelengde av stråling.

Overgangene som gir opphav til infrarød absorpsjon skyldes vibrasjoner i molekylet. Molekylvibrasjonene  må medføre en netto endring av molekylets dipolmoment. Dipolmoment er ubalanse i elektrisk ladningsfordeling i molekylet.

I et vannmolekyl (H<sub>2</sub>O) vil det elektronegative oksygenatomet trekke til seg elektroner slik at det oppstår en negativ ladning der. Ved de to hydrogenatomene vil [[elektron]]tettheten være lav slik at atomkjerneladningen gjør dette til den positivt ladede delen av vannmolekylet. Vannmolekylet er en permanent, kraftig dipol.

Vibrasjoner som gir opphav til infrarød absorpsjon kan deles i to typer:
<gallery>
Fil:Symmetrical_stretching.gif|Strekkvibrasjon langs kovalent binding som ikke endrer bindingens vinkel
Fil:Scissoring.gif|Deformeringsvibrasjon som medfører endring av bindingsvinklen
</gallery>

Det skal mer energi til for å strekke en binding enn å bøye den. Absorpsjonbånd som skyldes strekkvibrasjoner opptrer derfor ved høyere bølgetall enn absorpsjonbånd som skyldes deformasjon av den samme bindingen.
Hookes lov sier at vibrasjonsfrekvensen for en binding øker når bindingsstyrken, k, øker og når den reduserte massen, m, av vibrasjonssystemet avtar:[http://upload.wikimedia.org/math/d/0/0/d00e6de55431cfefa7a893d6575a5597.png]. Den reduserte massen er gitt som [http://upload.wikimedia.org/math/6/5/8/658e21c10b8d7c7937b2a2e45b1df20a.png] der m<sub>1</sub> og m<sub>2</sub> = massene til de to atomene som utgjør vibrasjonssystemet.

[[Elektromagnetisk stråling]] beskrives vekselvis som et bølgefenomen eller en fotonstrøm, ikke ulikt vann. Vann kan opptre som bølgene på havet og som regndråper (som partikler) ''fritt etter [[Stephen Hawking]]''

<gallery>
Fil:Light-wave.svg|Bølgefenomen, periodisk vekslende elektrisk/magnetisk felt
Fil:Fotoelektriskeffekt.png|Fotonstrøm med energi E = hν.<br /> En Natrium-metallplate trenger en strålingsenergi på minst 2 elektronvolt (eV) for at elektroner skal bli slått løs. Energien til de frigjorte elektronene følger frekvensen av bestrålingen. Energien til og farten på elektronet slått løs av fiolett lys er derfor høyest.
</gallery>