Redigerer Inflasjon (avsnitt)

== Årsaker ==
Ifølge [[kvantitetsteorien]] er inflasjon en funksjon av mengden tilgjengelige varer og tjenester målt mot markedets samlede tilgang på penger. En økning i [[pengemengden]] utover den faktiske produksjonen er årsaken til inflasjon.

I Norge og andre stater som har et [[Penger#Gjeldsbasert|gjeldsbasert pengesystem]] består pengemengden hovedsakelig av bankkreditt og øker ved låneopptak fra banker. Pengemengden øker raskere ved lavt rentenivå kombinert med stor utlånsvillighet fra bankene.

For å begrense hvor lavt rentenivået kan gå (og med det begrense inflasjonen) setter [[Norges Bank|sentralbanken i Norge]] en rente på bankenes [[foliokonto]] (konto i sentralbanken). Denne renten omtales som Norges Banks [[styringsrente]] og fungerer som et gulv for [[pengemarkedsrenten]] (renten ved lån imellom banker). Utlånsrenten er lik pengemarkedsrenten pluss bankenes rentemargin (fortjeneste). Sentralbanker i andre land har forskjellige metoder for å regulere rentenivået.

En banks kredittskapende evne er betinget av minimum 8 prosent [[kapitaldekning]] ([[ansvarlig kapital]] i forhold til [[forvaltningskapital]]). All ansvarlig kapital utover dette kan stå på konto i sentralbanken eller lånes til en bank som ønsker å øke sin egen kapitaldekning og tilbyr høyere rente. Publikums hyppige transaksjoner mellom banker gjør at bankene konstant må låne av hverandre.

I perioder der publikum låner mindre kan staten øke pengemengden ved statlig låneopptak. Dette var tilfellet i Norge under [[Finanskrisen fra 2008|finanskrisen 2008]] da bankenes utlånsvillighet var lav av frykt for risiko for mislighold. Mange stater opererer med budsjettunderskudd finansiert ved [[statsgjeld]] for å sikre en økende pengemengde i tråd med [[Keynes]] økonomiske teorier. I Norge tas statsgjeld opp etter råd fra sentralbanken.

En sterk økning i pengemengden betyr ikke nødvendigvis en tilsvarende økning i prisene på konsumprodukter. Ofte betyr lave renter at det skapes mye bankkreditt som plasseres i investeringsmarkeder som [[aksjer]] (opptakten til [[den store depresjonen]]) eller bolig (opptakten til finanskrisen 2008). Det driver opp prisene betydelig og kalles prisbobler. Boblene sprekker typisk når den lette tilgangen på penger forsvinner eller markedet går tom for nye investorer.