Redigerer Indoeuropeere (avsnitt)

== Opprinnelse ==
=== Urhjem ===
Denne felles språkfamilien i Europa strekker til India. Likheten mellom oldtidens indiske språk sanskrit og oldtidens gresk og latin ble forstått av forskere allerede på 1500-tallet. Disse språkene måtte være beslektet, og gradvis forsto man at mange andre språk også var beslektet.<ref name="Manco_37-38"/> Likheten i ord måtte ha sitt opphav i et felles opphav, et urheim. Dette urhjemmet er en antatt eller hypotetisk opprinnelse for indoeuropeisk som måtte være et tidligere språk, et hypotetisk urindoeuropeisk språk. Slike forsøk på å identifisere et felles opphav måtte være i overensstemmelse med [[glottokronologi]] av språktreet, og med arkeologi av disse stedene og tiden. Identifikasjoner ble gjort på grunnlag av hvor godt, om i det hele tatt, de prosjekterte migrasjonsrutene og tidsepokene passet med spredningen av de indoeuropeiske språkene, og hvor nært den sosiologiske modell for det opprinnelige samfunn rekonstruert fra urindoeuropeisk leksikale elementer kunne tilpasses den arkeologiske profilen.

Fra 1970-tallet har den brede konsensus blant forskere av urindoeuropeisk hypotesen støttet [[Kurgan-hypotesen]] som plasserte det indoeuropeiske hjemlandet på de pontiske steppene i tidsepoken [[kobberalderen]], 4500–3000 f.Kr.<ref>Mallory, J. P. (2013): [http://www.jolr.ru/files/(112)jlr2013-9(145-154).pdf «Twenty-first century clouds over Indo-European homelands»] (PDF), ''Journal of Language Relationship'' '''9''', s. 145–154</ref> De pontiske steppene er en stort område med gressland ytterst i det østlige Europa, lokalisert nord for Svartehavet, fjellkjeden [[Kaukasus]] og [[Det kaspiske hav]], og omfattet deler av det østlige Ukraina, det sørlige Russland og det nordvestlige [[Kasakhstan]]. Dette er tidsepoken og stedet for den eldste [[domestisering]]en av hesten. som i henhold til denne hypotesen var bedriften til de tidlige indoeuropeere. Med hesten som trekkdyr og ridedyr gjorde det mulig for disse nomadene på steppene til bevege seg over langt større strekninger, og de ekspanderte og spredte seg utover sine opprinnelige kjerneområder, kom i kontakt med andre folk og kulturer som ble erobret eller assimilert.

Den fremste utfordreren til denne hypotesen er [[den anatoliske hypotese]] som har blitt fremmet av den britiske arkeologen [[Colin Renfrew]] i 1987. Denne hypotesen hevder at de indoeuropeiske språkene begynte å spre seg fredfullt inn i Europa fra Anatolia (Lilleasia, dagens Tyrkia) fra rundt 7000 f.Kr. med den [[Neolittisk tid|neolittiske]] framgangen med landbruk (bondesteinalderen). Hypotesen foreslår at de som snakket opphavet til indoeuropeisk, urindoeuropeisk (forkortet til PIE på engelsk), bodde i Anatolia i neolittisk tid og knyttes særskilt til spredningen av de historiske indoeuropeere med ekspansjonen av [[den neolittiske revolusjonen]] på 6000- og 5000-tallet f.Kr.<ref>Renfrew, Colin ([1987] 1990): [https://books.google.com/books?id=R645AAAAIAAJ ''Archaeology and Language: The Puzzle of Indo-European Origins'']. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-52-138675-3.</ref>

Begge hypoteser formoder en betydningsfull periode (minst 1500–2000 år) mellom tiden av urindoeuropeisk språk og de eldste dokumenterte tekster, som er ved [[Kanesj]] (dagens tyrkiske sted Kültepe) i Anatolia, en gang på 1800-tallet f.Kr.<ref>[http://www.megalithic.co.uk/article.php?sid=16034 «Kültepe Kanes - Ancient Village or Settlement in Turkey»], ''The Megalithic Portal''</ref>

=== Kurgan-hypotesen ===
[[Fil:Kurgan map.png|right|thumb|De fire vandrende kurgankulturene (Kurgan I–IV), i henhold til [[Marija Gimbutas]].]]
[[Kurgan-hypotesen]] er et av forslagene om den eldste indoeuropeiske opprinnelsen. Den postulerer at folket til en arkeologisk «Kurgan-kultur» (et begrep som grupperer [[jamnakulturen]] eller gropgravkulturen med dens forløpere) på de pontiske steppene som den mest sannsynlige talerne av et urindoeuropeisk språk. Begrepet er avledet fra kurgan ([[russisk]]: курган), et [[tyrkisk]] [[lånord]] i russisk for en [[gravhaug]]. Kurgan-modellen er den mest aksepterte scenario for den indoeuropeiske opprinnelsen.<ref>Mallory, J.P. (1989): ''In Search of the Indo-Europeans: Language, Archaeology, and Myth'', s. 185. Sitat: «The Kurgan solution is attractive and has been accepted by many archaeologists and linguists, in part or total. It is the solution one encounters in the ''Encyclopædia Britannica'' and the ''Grand Dictionnaire Encyclopédique Larousse''.»</ref><ref>Strazny, Philipp, red. (2000): ''Dictionary of Historical and Comparative Linguistics'', 1. utg., Routledge, ISBN 978-1-57958-218-0, s. 163. Sitat: «The single most popular proposal is the Pontic steppes (see the Kurgan hypothesis)...»</ref>

Kurgan-hypotesen ble først formulert på [[1950-tallet]] av [[Marija Gimbutas]], som definerte «Kurgan-kulturen» som bestående av fire etterfølgende perioder med den eldste epoken (Kurgan I) i regionen [[Dnepr]]/[[Volga]] under kobberalderen (tidlig på 3000-tallet f.Kr.). Disse kulturene var nomader som holdt kveg, og som i henhold til denne modellen ekspanderte tidlig på 2000-tallet f.Kr. utover de pontiske steppene og inn i østlige Europa.<ref>Gimbutas, Marija (1985): «Primary and Secondary Homeland of the Indo-Europeans: comments on Gamkrelidze-Ivanov articles» i: ''Journal of Indo-European Studies'', '''13''' (1&2), s. 190</ref> Kjernen i hennes konsept for tidsepoke og sted har holdt seg over tid, men enkelte aspekter har blitt drastisk revidert av senere forskning. Gimbutas så for seg at indoeuropeerne med deres språk og kultur ble spredt med invasjoner og makt, for hvordan skulle ellers språket i etablerte neolittiske bosetninger ha blitt endret? Utholdenheten i de europeiske neolittiske samfunnene ble overvurdert på 1950-tallet, og enkelte områder i Europa hvor indoeuropeerne kom, var allerede folketomme.<ref name="Manco_122">Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journeys'', s. 122</ref> Den engelske arkeologen [[Andrew Sherratt]] fremmet et konsept om omformingen av samfunnet ved sekundære produkter (''Secondary Products Revolution'') som gir et langt mer tilfredsstillende svar. Den nye økonomien hadde fordeler for dens brukere.<ref name="Manco_122"/> Indoeuropeisk språk ble innført i Europa av landbruk, noe som er tilfelle for mange språkfamilier i verden i dag.<ref name="Manco_39">Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journeys'', s. 39</ref> De første steinalderbøndene brukte gravpinner framfor [[plog]], de hadde ikke [[hjul]]teknologi eller vogner, og ingen metallteknologi. De holdt kveg for dets kjøtt, ikke [[melk]] og [[ost]], og de kunne ikke spinne [[Ull (tekstil)|ull]]. Indoeuropeerne hadde ord for disse tingene,<ref name="Manco_39"/> noe som viser de hadde en overlegen teknologi og tiltrekkende økonomi, og det førte en systematisk anvendelse og til endring av den eurasiske økonomi og samfunn.

[[David W. Anthony]], som i stor grad støtter og bygger videre på arbeidet til Marija Gimbutas, har tatt med nyere forskning og vurderinger i hans «reviderte steppeteori» som også støtter en steppeopprinnelse for de indoeuropeiske språkene.<ref name="Anthony2007">Anthony, David W. (2007): ''The Horse The Wheel And Language''.</ref><ref name="Pereltsvaig">Pereltsvaig & Lewis (2015): ''The Indo-European Controversy''.</ref> Anthony vektlegger [[jamnakulturen]] som opprinnelsen til den indoeuropeiske spredningen.<ref name="Anthony2007"/><ref name="Pereltsvaig"/> Nyere forskning av Haak et al (2015) bekrefter migrasjonen av jamnakulturen inn i vestlige Europa og som deretter utviklet [[stridsøkskulturen]].<ref name="Haak">Haak, Wolfgang, et al. (2015): [http://arxiv.org/ftp/arxiv/papers/1502/1502.02783.pdf «Massive migration from the steppe was a source for Indo-European languages in Europe»] (PDF) i: ''Nature'' '''522''', arXiv:[https://arxiv.org/abs/1502.02783 1502.02783], doi:[https://dx.doi.org/10.1038%2Fnature14317 10.1038/nature14317]</ref>

Den irsk-amerikanske arkeologen [[J.P. Mallory]] har fremmet den alternative hypotesen at indoeuropeisk ble spredt senere sammen med [[metallurgi]]. Indoeuropeiske ordlister avslører en god del om indoeuropeerne og deres levevis. De var kjent med landbruk og metallurgi. De hadde grunnleggende ord for hjul og vogner, de hadde en konsept om sosial rangering, men ikke om urbant liv.<ref name="Manco_39"/>

=== Urindoeuropeere ===
[[Fil:Yamna culture tomb.jpg|thumb|Grav tilhørende jamnakulturen, [[Volgograd oblast]].]]
Urindoeuropeere var de som snakket et urindoeuropeisk språk, et rekonstruert forhistorisk språk i Eurasia. Kunnskapen om dem kommer hovedsakelig fra lingvistisk rekonstruksjon, sammen med materielle spor som er avdekket av arkeologi og genetiske undersøker. I henhold til en del arkeologer kan man ikke anta at urindoeuropeere var et enkelt, identifiserbart folk eller stamme, men heller en gruppe av løselig beslektete befolkninger som var forfedrene til senere og fortsatt delvis forhistoriske indoeuropeere i bronsealderen. Dette synet er holdt av arkeologer som fremmer et opprinnelig hjemland som besto av en meget stort område over en lang tidsepoke. Imidlertid er denne oppfatningen ikke delt av lingvister som hevder at urspråk generelt omfattet et lite geografisk område over en meget begrenset tidsepoke, og ble snakket av tette samfunn som en lite og enkeltstående stamme.

Urindoeuropeere levde sannsynlig under sen neolittisk tid, eller løselig i tiden rundt 3000-tallet f.Kr. Forskningen plasserer dem i en skogdekket steppesone umiddelbart nord for den vestlige enden av [[Den pontisk-kaspiske steppe|den pontiske steppen]] i østlige Europa. En del arkeologer vil utvide tidsepoken til urindoeuropeisk språk til den midtre neolittiske tid (5500 til 4500 f.Kr.) eller selv tidlig neolittisk tid (7500 til 5500 f.Kr.) og forslår også alternative urindoeuropeiske urhjem.

Det er enighet om følgende grunnleggende trekk for urindoeuropeere og deres miljø, men fortsatt hypotetisk: De drev [[pastoralisme]], som besto av domestisert kveg, hester og hunder.<ref name="Watkins">Watkins, Calvert (2000): [https://web.archive.org/web/20090301052033/http://www.bartleby.com/61/8.html «Indo-European and the Indo-Europeans»], ''The American Heritage Dictionary of the English Language'', 4. utg., Houghton Mifflin Company, arkivert fra [http://www.bartleby.com/61/8.html originalen] den 1. mars 2009</ref> De drev en viss grad av landbruk og kultivering av korn. De drev transport langs eller over elvene.<ref name="Watkins"/> De hadde solide hjul på vogner,<ref name="Watkins"/> men ikke eikehjul som kom i bronsealderen.<ref>Mallory, J. P.; Adams, Douglas Q. (2006): ''The Oxford introduction to Proto-Indo-European and the Proto-Indo-European world'', Oxford University Press, ISBN 0-19-929668-5, s. 249</ref> Det var basert på et hierarkisk [[Slekt (jus)|slektssystem]] fra far til sønn, og hvor kvinnen forlot sin husholdning for å bli en del av ektemannens, som var dens overhode.<ref>Watkins, Calvert (2000): [https://web.archive.org/web/20090301052033/http://www.bartleby.com/61/8.html «Indo-European and the Indo-Europeans»]. Sitat: «A large number of kinship terms have been reconstructed. They are agreed in pointing to a society that was patriarchal, patrilocal (the bride leaving her household to join that of her husband’s family), and patrilineal (descent reckoned by the male line). ‘Father’ and ‘head of the household’ are one: '''pǝter-''', with his spouse, the '''māter-'''.»</ref> De dyrket en himmelgud,<ref>Mallory, J.P.( 1996): ''The Oxford Companion to Archaeology'', red. Brian M. Fagan, Oxford University Press, ISBN 0-19-507618-4, s. 347</ref> ''*dyeus ph<sub>2</sub>tēr'' (bokstavelig «himmelfar»; utviklet senere til [[Antikkens Hellas|antikkens greske]] Ζεύς (πατήρ) / ''Zeus (patēr)'' i [[gresk religion i antikken]]; og til [[latin]]ske [[Jupiter (gud)|Iūpiter]] i [[romersk religion]].<ref>Barfield, Owen (1967): [https://books.google.com/?id=YvzCBBTqyzUC&pg=PA89&dq=%22Zeus+Pater%22+Illyrian#v=onepage&q=%22Zeus%20Pater%22%20Illyrian&f=false ''History in English Words'']. ISBN 9780940262119.</ref><ref>Watkins, Calvert (2000): [https://web.archive.org/web/20090301052033/http://www.bartleby.com/61/8.html «Indo-European and the Indo-Europeans»]. Sitat: «Yet, for the Indo-European-speaking society, we can reconstruct with certainty the word for 'god', ''*deiw-os'', and the two-word name of the chief deity of the pantheon, ''*dyeu-pəter-'' (Latin ''Iūpiter'', Greek ''Zeus patēr'', Sanskrit ''Dyauṣ pitar'', and Luvian ''Tatis Tiwaz'').»</ref>

Ved slutten av 3000-tallet f.Kr. hadde utløpere av urindoeuropeerne nådd fram til Anatolia (hvor [[hettittene]] utviklet en sivilisasjon), Egeerhavet ([[mykensk kultur]], vestlige Europa og sørlige Sibir ([[afanasjevokulturen]]).<ref>Mallory, J.P.; Adams, D.Q. (1997): ''Encyclopedia of Indo-European Culture'', s. 4 og 6 (Afanasevo), s. 13 og 16 (Anatolia), s. 243 (Hellas), s. 127–128 ([[stridsøkskulturen]]), og s. 653 ([[jamnakulturen]]).</ref>