Redigerer Imperial British East Africa Company (avsnitt)

==Selskapets korte historie==
Tidlig på 1880-tallet begynte stormaktene i Europa å kjempe om å ta kontroll over de ukoloniserte områdene i Afrika. Ett av disse områdene var sultanatet [[Zanzibar]] og innlandet i Øst-Afrika. Dette området fikk både tysk og britisk oppmerksomhet. Man kom til en felles enighet i 1886 og inngikk en avtale der man slo fast hvilke områder de to landene skulle legge under seg. Tyskland skulle ta det som i dag er [[Tanzania]] mens Storbritannia skulle ta det som i dag er Kenya og Uganda.

På samme tid fokuserte Storbritannia også på å skaffe seg land i det sørlige Afrika, noe som gjorde at man var nølende med å ta på seg fullt ansvar for den nyanskaffede regionen. For å lette på den potensielle administrative byrden vurderte man å a et kommersielt selskap få administrere og utvikle det østlige territoriet. I 1888 fikk [[William Mackinnon]] og Imperial British East Africa Company denne rettigheten.

IBEAC fikk ansvaret for området som gikk fra østkysten av Afrika til Uganda, helt til den nordvestre bredden av [[Victoriasjøen]].

Bortsett fra det forventede arbeidet med å administrere området og eksportere varer og regulere landbruk, var hovedoppgaven til IBEAC å gjøre forarbeidet til en [[jernbane]] som skulle forbinde det østlige området rundt Mombasa med området rundt Victoriasjøen. Selskapet hyrte inn [[James Macdonald]] som ble assistert av [[John Wallace Pringle]], begge offiserer i det britiske ingeniørkorpset. Disse skulle gjøre undersøkelser i 1891-92 og rapporterte at Kikuyuland ville være formålstjenlig for europeiske bosettinger,<ref>{{cite book |ref=harv
 |url=http://books.google.ca/books?id=7XQdt37BJ6cC&pg=PA17
 |title=Red strangers: the white tribe of Kenya
 |pages=17–18
 |last=Nicholls |first=Christine Stephanie
 |publisher=Timewell Press |year=2005
 |ISBN=1857252063}}</ref>
IBEAC hadde ikke kapital til å starte noe arbeid.<ref>{{cite book |ref=harv
 |url=http://books.google.ca/books?id=XVPM53_gPP4C&pg=PA78
 |page=78
 |title=History and Government Form 2
 |last1=Maina |first1=Ephalina |last2=Oboka |first2=Wycliffe |last3=Makong'o |first3=Julius
 |publisher=East African Publishers
 |year=2004
 |ISBN=9966253335}}</ref>
IBEAC startet derimot i 1890 å bygge en vei som fikk navnet [[Mackinnon-Sclater road]]. Dette var en 970 kilometer lang oksekjerrevei fra Mombasa til [[Busia]] på grensen til Uganda.<ref>Ochieng', W.R. & Nixon, R.M. (eds.), ''An Economic History of Kenya'' p. 131</ref><ref>Smith, G.E., 1899, ''Road-Making and Surveying in British East Africa'', The [[Royal Geographical Society]] (sammen med [[Institute of British Geographers]]), s. 269</ref>

Selskapet bestilte et [[dampskip]] på 110-tonn, [[S/S «William Mackinnon»]], til å trafikkere Victoriasjonen<ref name=Clyde>{{cite web |last1=Cameron |first1=Stuart |last2=Strathdee |first2=Paul |title=SS William Mackinnon |work=Clyde-built Database |publisher= |date= |url=http://www.clydesite.co.uk/clydebuilt/viewship.asp?id=21150 |accessdate=2011-05-22 |archive-date=2012-06-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120616110759/http://www.clydesite.co.uk/clydebuilt/viewship.asp?id=21150 |url-status=yes }}</ref> Skipet ble bygd i [[Skottland]] i 1890 og levert delvis sammenbygd til Mombasa.<ref name=Clyde/> Der ble det liggende på lager fram til 1895,<ref name=Clyde/> sannsynligvis fordi IBEAC ikke fikk satt igang arbeidet med jernbanen som skulle frakte skipet til innsjøen.

Oppseilende konflikter mellom rivaliserende grupper gjorde at selskapet ikke kunne investere nødvendig med tid og penger i dette prosjektet. De fire gruppene involvert i konflikten i Uganda var Kabaka (kongen) for [[buganda]]-folket, franske katolikker, protestanter og selskapet. Disse fire gruppene klarte ikke å løse sine uoverensstemmelser på fredelig måte, og det brøt ut [[borgerkrig]] i januar 1892. Med hjelp fra [[Frederick Lugard]], mannen som hadde fått i oppgave å bygge fort til selskapet, vant IBEAC en innholdsløs seier.

Konflikten skulle bli selskapets siste misgrep. IBEAC slet allerede med finansene på grunn av tollproblemer, og pengene brukt på striden gjorde at de stort sett gikk [[konkurs]]. Dette gjorde det klart at selskapet ikke var i stand til å fortsette sine dårlige forsøk på å kolonisere Øst-Afrika.

British East Africa Company viste seg å være et ineffektivt virkemiddel for å la kommersielle aktører administrere over koloniserte områder. Det var derfor uunngåelig at den britiske regjeringen i 1894 erklærte Uganda et [[protektorat]] og fratok IBEAC alt ansvar.

Hoveddelen av Mackinnon-Sclater-veien ble gjort ferdig av britiske styresmakter etter at IBEAC var ute av bildet. De bygde også [[Uganda Railway|jernbane i Uganda]] til [[Kisumu]] ved Victoriasjøen mellom 1896 og 1901. SS «William Mackinnon» kom til Kisumu i deler i 1898, ble sjøsatt i 1900 og, som jernbanen, kom i tjeneste i 1901.<ref name=Clyde/>