Redigerer Immunologi (avsnitt)

==Beskrivelse==
Immunologisk forskning dreier seg ikke bare om å forstå hvordan immunsystemet fungerer. Dette er fortsatt et viktig aspekt, men det følges også av et ønske om å kunne påvirke og utnytte immunresponsen slik at vi blir i bedre stand til å forsvare oss mot sykdom. Denne kunnskapen ser vi nå muligheter for å utnytte, både til å yte enda bedre beskyttelse, men også til å dempe virkningen av en overaktiv immunrespons. Dette siste er for eksempel tilfelle ved forskjellige [[Autoimmun sykdom|autoimmune sykdommer]] som [[leddgikt]], [[multippel sklerose]] med flere.

Immunforsvaret kan deles inn i to deler – [[Det uspesifikke immunforsvar|det uspesifikke eller medfødte]] forsvaret, og [[det adaptive immunforsvar|det adaptive eller ervervede]] forsvaret.

=== Det uspesifikke immunforsvar ===
[[Det uspesifikke immunforsvar]]et består dels av fysiske og kjemiske barrierer, som [[hud]]en og substanser som gjør at [[mikroorganisme]]r ikke trives. Det består også av [[fagocytt]]er – [[makrofag]]er og [[granulocytt]]er – og av [[NK-celler]]. Det naturlige forsvaret går inn i et tidlig forsvar ved en [[infeksjon]], og er ikke spesifikt mot forskjellige sykdomsfremkallende [[virus]] eller [[bakterier]]. Det naturlige forsvaret har ikke hukommelse og kan ikke oppøves til å bli bedre til å bekjempe visse sykdommer.

=== Det adaptive immunforsvar ===
[[Det adaptive immunforsvar]]et stimuleres ved [[eksponering (medisin)|eksponering]] overfor for eksempel spesielle [[virus]] eller [[bakterier]]. Dette forsvaret er ikke til stede fra begynnelsen, men bygges opp etter eksponering for det sykdomsfremkallende: derfor kalles det adaptivt. Det består først og fremst av [[T-celle]]r (T-lymfocytter) og av [[B-celle]]r (B-lymfocytler). De sistnevnte produserer [[antistoffer]] som reagerer og nøytraliserar det fremmende materialet – [[antigen]]et. Det adaptive forsvaret har en hukommelse (permanent, langtids- eller korttidsvirkende) som gjør at kjenner igjen antigenet og kan reagere raskere andre gang kroppen eksponeres.

Man kan sia at det er [[immunforsvaret]] som avgjør hva som tilhører kroppen og hva som er fremmeddtogger eller -objektet som kroppen skal forsvares mot. 

Abnormaliteter i immunforsvaret kan føre til at antistoffer utvikles mot noe i kroppen selv, noe som resulterar i [[autoimmune sykdommer]].