Redigerer Ilsvikøra (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Flyfoto over Ilsvikøra.jpg|mini|Flyfoto over Ilsvikøra. {{Foto|[[Trondheim byarkiv]] (ukjent år)}}]]
[[Fil:IlsvikoeraAugust2012.jpg|mini|"Nersia" av Ilsvikøra]]
Utenfor Ilsvikøra ligger en badestrand med lang sandgrunn. Floa går lett opp på land. Dette kan være grunnen til at Ilsvikøra ble på 1800-tallet kalt Ny-Holland. En annen forklaring på navnet kan være at skipene som la til kai i området var nederlandske og engelske skip. Under de store europeiske sjøkrigene var [[Trondheimsfjorden]] regnet som en trygg havn. I 1795 og 1799 ankret nederlandske Ostindiakonvoier i [[Ilsvika]]. Når flere hundre matroser fikk landlov ble det ofte slåsskamper i byens kroer og dansehus. De utenlandske sjøfolkene ble derfor ofte møtt med steinkasting og ukvemsord. Navnet Ny-Holland er et minne om den gamle sjøfarts- og handelsbyen [[Trondheim]].

Grensa mellom [[Ila (Trondheim)|Ila]] og Ilsvikøra gikk ved [[Ilabekken]]. Fra 1. januar 1893 ble Ilsvikøra regnet som en del av byen. Da stod det 28 hus i Ilsvikøra, og eierne var byfiskere, sjøfolk og trelastarbeidere.

Husene på Ilsvikøra ble bygd på grunn som lå under [[Ilsvigen gård]]. I 1860 var kemner [[Hans Nicolay Ellefsen]] eier av [[Ilsvigen gård]]. Han festet bort 19 små tomter av gårdens grunn på Ilsvikøra. I årene som fulgte ble den særegne arbeider- og byfiskerkolonien på Ilsvikøra skapt. Kommunen kjøpte [[Ilsvigen gård]] i 1872 og dette førte til at husene på Ilsvikøra ble stående på kommunal grunn. Den særpregede bebyggelsen på Ilsvikøra, lave trehus og små hager, ble for det meste bygget i 1860-årene. Det eldste huset på Øra er visstnok nr. 3 - Røros-gården. Her bodde tilsynsmannen ved kobberverkenes krutthus [[Skjøttervollen]].