Redigerer Illustrasjon (avsnitt)

== Typer, teknikker og virkemidler ==
{|
|[[Fil:Anatomia del corpo humano.jpg|thumb|left|[[Anatomi]]sk [[plansje]] fra [[1559]] utført som [[kopperstikk]] av [[Juan Valverde de Amusco]]. Dette er en [[pedagogikk|pedagogisk]] saksillustrasjon der [[muskel]]modellen selv holder både [[kniv]]en og [[hud]]en.]]
[[File:Visualcommunication-athens-airport.jpg|left|thumb|[[Skilt]] på [[Aten Lufthavn]] der informasjonen er skrevet med [[latinsk alfabet|latinske]] og [[gresk alfabet|greske bokstaver]] satt med skrifttypen [[Univers]] og illustrert med [[piktogram]]mer av [[Otl Aicher]].]]

Det er en rekke sjangre innen illustrasjonsfaget avhengig av oppdragets art, motivet som skal framstilles, selve bildeteknikken, bruksområdet av den ferdige illustrasjonen og [[medium|mediet]] det skal formidles gjennom. Det fins derfor både [[informasjon|informative]] illustrasjoner (ofte kalt saks- eller faktaillustrasjoner), friere, mer tolkende illustrasjoner samt [[dekorasjon|bildedekorasjoner]]. De friere illustrasjonene kan brukes i redaksjonelle sammenhenger i bøker, blader og på [[internett]]et, for eksempel som [[pressefoto]]grafier, [[avistegning]]er ([[portrett]]er, [[reportasje]]- og [[karikaturtegning]]er), magasinillustrasjoner, [[bokillustrasjon]]er eller bilder i en [[tegneserie]]. Illustrasjoner brukes også mye i kommersiell [[reklame]] og [[meningsreklame]], som [[emballasje]]dekor og [[plakatkunst]]. Saksbeskrivende illustrasjoner brukes i informasjonsmateriell, på [[plansje]]r, i faktabøker og -filmer. Mer selvstendige illustrasjonsarbeider kan omfatte [[postkort]]motiver, [[vitsetegning]]er og annet. Også grafiske billedsymboler og [[piktogram]]mer på [[skilt]] og liknende kan kalles illustrasjoner.

=== Illustrasjonsteknikk ===
En illustrasjon kan utføres i en hvilken som helst bildeteknikk, både i [[billedkunst|tradisjonelle]] og digitale [[malerkunst|male-]] og [[tegnekunst|tegneteknikker]], samt som [[kollasje]]r eller [[fotografi]]. Valg av teknikk bestemmes dels av det mediet bildet skal gjengis i, dels av budskapet og innholdet, slik at selve teknikken kan være med på å forsterke motivet og [[kommunikasjon]]en.

=== Illustrasjonenes fortellerfunksjon ===
Illustrasjoner til skjønnlitterære tekster hadde tidligere ofte kun en dekorativ eller en gjenfortellende funksjon, det vil si at bildene skulle speile eller gjenta teksten. I nyere tid har de ofte en tolkende funksjon som utvider fortellingene. Bildene kan dessuten ha en helt selvstendig fortellerfunksjon parallelt med teksten, særlig i [[bildebøker]] for barn eller i bøker helt uten ord.

=== Visuelle virkemidler ===
Illustratøren tar i bruk ulike visuelle virkemidler for å fortelle historier med bildene sine. Det viktigste er valg av motiv, men også bildekomposisjonen, det vil si plassering av bildeelementene og størrelsen på dem, bruk av linjer, kontraster og gjentakelser. Bildeutsnittet (heltotalbilde, totalbilde, halvtotalbilde, nærbilde, ultranært bilde), bruk av rammer og [[perspektiv]] (vanlig sentralperspektiv, fugle- eller froskeperspektiv og verdiperspektivering) er også med på å styre hvordan leseren oppfatter innholdet. Ellers er det en rekke andre [[Tegnekunst|tegnetekniske]] og [[grafikk|grafiske]] virkemidler, blant annet bruk av [[farge]]r, som kan være realistiske eller forklarende, varme eller kalde, dramatiske, dempende eller symbolske.
|}