Redigerer Iliadens historiske korrekthet (avsnitt)

== De historiske vurderingene ==
Diskusjon for det historiske grunnlaget har vært diskutert i lang tid og allerede utdannede grekere på 400-tallet fortsatte å akseptere de menneskelige handlinger som ble beskrevet i ''Iliaden'' som sannheter, selv [[filosofi]]ske [[Skepsis|skeptikere]] hadde en tro på den guddommelige innblanding i menneskelige gjøremål. På [[Strabo]]s tid ble det gjort [[topologi]]ske avhandlinger som diskuterte identifiseringen av det steder som ble omtalt av Homer. Interessen ble ikke stoppet da den [[Antikkens Hellas|gresk]]-[[Romerriket|romerske]] kulturen ble [[Kristendom|kristnet]]. [[Eusebius av Cæsarea]] tilbød en universal historie redusert til en tidslinje hvor [[Troja]] fikk samme vektlegging som [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]] som Eusebius begynte sin ''Chronologia'' med, rangerte [[Argos]] og [[Mykene]] blant de kongedømmer som rangert i vertikale kolonner og hvor han satte opp [[Bibelen|bibelsk]] historie til venstre (''verso'') og kongedømmenes verdslige historie til høyre (''recto'').<ref>Eusebius' kronologiske tabeller er analysert i dybden av Richard W. Burgess, Witold Witakowski, red.: ''Studies in Eusebian and Post-Eusebian Chronography'' vol. 1. (Stuttgart) 1999; se ''Introduction'' og ''Overview''</ref> [[Hieronymus]]' ''Chronicon'' etterfulgte Eusebius, og alle [[middelalderen]]s [[Krønike|kronikør]]er begynte sin oversikter med den universelle historien til Hieronymus.

Med slike autoriteter bak fortsatte Troja og hendelsene fra [[trojakrigen]] å bli betraktet som historisk hendelser av europeere også etter [[Romerriket]]s fall. [[Geoffrey av Monmouth]]s [[pseudo]]-[[genealogi]] sporet en trojansk avstamming for kongelige briter i ''[[Historia Regum Britanniae]]'' (''Historien til kongene av Britannia'').<ref>Analysert i Francis Ingledew: «The Book of Troy and the Genealogical Construction of History: The Case of Geoffrey of Monmouth's Historia regum Britanniae» i ''Speculum'' 69,.3 (Juli 1994:665-704).</ref> Også [[merovingerne]] fremmet en avstamming fra Troja i en litterær [[myte]] som først ble opprettet i ''[[Fredegars krønike]]'' (2.4, 3.2.9) og hvor det het at [[frankerne]] var av trojansk opprinnelse og hadde deres navn etter en kong Francio som hadde et reist et nytt Troja ved bredden av [[Rhinen]].<ref>Peter G. Bietenholz: ''Historia and Fabula: Myths and Legends in Historical Thought'' 1994:190.</ref> Selv før den rasjonelle [[opplysningstiden]] ble disse «fakta» som lå innbakt i middelalderens syn på historien betvilt av [[Blaise Pascal]]: «Homer skrev en romanse, for ingen mener at Troja og [[Agamemnon]] eksisterer mer enn eplene til [[Hesperidene]]».<ref>Blaise Pascal: ''Pensées'' (utgitt 1660), part ix, §628.</ref> Etter opplysningstiden ble fortellingene om Troja nedvurdert til [[fabel|fabler]] av den [[England|engelske]] klassiske historikeren [[George Grote]].<ref>I Grote: ''A History of Greece'', vol. I (1846), «Legendary Greece» er forordet til «Historical Greece to the reign of Peisistratus», og begynner den «historiske» seksjon med den tradisjonelle datoen for den første Olympiade, 776 f.Kr.: «Å blande sammen disse adskilte hendelsene er, i henhold til min bedømming, helt ufilosofisk. Jeg beskrev de tidligere tider ved dem selv, slik det er oppfattet av tro og følelser av de første grekere, og kjent kun gjennom deres legender, – uten å måle hvor mye eller hvor lite historiske hendelser disse legender kan inneholde» (Forord). «Legenden om Troja», som han beskriver som «denne interessante fabel», fyller kapittel XV.</ref>

De oppdagelsene som ble gjort av [[Heinrich Schliemann]] ved [[Hisarlik]] åpnet derimot spørsmålet i moderne tid, og nyere oppdagelser har gitt mer brensel til diskusjonen på tvers av fagdisiplinene.<ref>Manfred Korfmann, en moderne forsker og utgraver av stedet, skriver i «Was there a Trojan War?» i ''Archaeology'' 57.3 (Mai/Juni 2004:36-38); han konkluderer at «Troja synes å ha blitt ødelagt en gang rundt 1180 f.Kr. (...) sannsynligvis av en krig gikk byen tapt.»</ref> De hendelsene som ble beskrevet i Homers ''Iliaden'', selv om de var basert på historiske hendelser, skjedde før verket ble skrevet ned med rundt 450 år, og vil aldri bli fullstendig identifisert med historiske eller [[arkeologi]]ske fakta, selv om det var en bronsealderby på det stedet som kalles Troja, og selv om denne byen ble ødelagt av brann eller krig på omtrent samme tid som er postulert for trojakrigen.

Ingen tekst eller kulturgjenstand har blitt funnet på stedet som helt klart identifiserer bronseladerstedet ved navn. Dette er sannsynligvis grunnet planeringen av et tidligere bygdeborg i løpet av ødeleggelsen av det hellenistiske ''Ilium'' (''Troja'' IX), ødeleggelsen av deler som sannsynligvis inneholdt byens arkiver. Et enkelt [[segl]] av en [[luvisk]] skriver har blitt funnet i ett av husene og beviser tilstedeværelsen av skriftlig korrespondanse i byen, men det er ikke funnet tekster. Vår begynnende forståelse av det geografiske omfanget av [[Hettittene|hettitterriket]] gjør det svært sannsynlig at stedet tilsvarer med byen [[Wilusa]]. Men selv om det er akseptert, er det ikke i seg selv et positivt bevis for identiteten med det homeriske ''(W)ilios''.

Det tospråklig [[toponymi]] av ''Troja/Ilion'' er godt etablert i den homeriske tradisjon. Navnet ''Wilios'' eller ''Troja'' opptrer ikke i noen gresk tekst nedtegnet fra [[mykene|mykenske]] steder. De mykenske grekere på 1200-tallet f.Kr. hadde bosatt seg på det greske fastlandet og på [[Kreta]], og var bare så vidt begynt å vandre inn i [[Anatolia]], etablerte et bruhode på [[Milet]] (gresk Μίλητος, ''Miletos'', tidligere ''Millawanda''). Historiske ''Wilusa'' lå på området til [[Arzawa]] så var i en løs allianse med [[hettittene]], og skriftlige referanser til byen er derfor antatt å være hettittenes brevveksling heller enn i mykenske palassarkiver.