Redigerer Ignostisisme (avsnitt)

== Forhold og andre syn på Gud ==
Ignostisisme og [[teologisk nonkognitivisme]] blir i det dagligdagse gjerne sett på som synonymer. Teologisk nonkognitivisme mener nemlig i likhet med ignostisisme at setningen «Gud eksisterer» kognitivt sett er fullstendig meningsløs. Sammenhengen med andre ikke-teistiske retninger er mindre åpenbar. [[Paul Kurtz]] mener at ignostisisme ligner både på «mild ateisme» og agnostisisme.<ref>Kurtz, ''New Skepticism'', 220: «Både [ateisme og agnostisisme] er inkonsistent med igteisme, som representerer oppfatningen at troen på en metafysisk og transcendental skapning i utgangspunkt er inkoherent og umulig å gripe med tanken eller fornuften.»</ref> 

I sin bok ''[[Language, Truth, and Logic]]'', argumenterte [[A. J. Ayer]] at man ikke kunne snakke om Guds eksistens eller ikke engang om sannsynligheten angående Guds eksistens i og med at selve konseptet ikke er verifiserbart og således rett ut uten mening.<ref>Ayer, ''Language'', 115: «There can be no way of proving that the existence of a god … is even probable. For if the existence of such a god were probable, then the proposition that he existed would be an empirical hypothesis. And in that case it would be possible to deduce from it, and other empirical hypotheses, certain experimental propositions which were not deducible from those other hypotheses alone. But in fact this is not possible.»</ref> 

Ayer skrev at dette også plasserte ateisme og agnostisisme samt teisme på sidelinjen, siden alle tre oppfatninger antar at setningen «Gud eksisterer» har en helhetlig betydning.<ref>Ayer, ''Language'', 115–16</ref> 

Tatt i betraktning meningsløsheten av teistiske påstander mente Ayer videre at det «ikke eksisterte et logisk grunnlag for antagonismen mellom religion og naturvitenskap»,<ref>Ayer, ''Language'', 117</ref> siden teismen alene ikke innebærer proposisjoner som en [[vitenskapelig metode]] kan falsifisere.