Redigerer Idrettsforeningen Sparta (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:07. SpaBra (Sparta-nytt)-1.jpg|thumb|«Sparta-nytt». Spartas medlemsavis, 1981]]
'''Idrettsforeningen Sparta''' ble stiftet [[12. juni]] [[1919]] av Alfred Gran, Johan Johnsen, Hans Stenseth, Edvin Edvardsen, Juel Stokke, Bjarne Svendsen og Finn Becker. I årene før den formelle stiftelsen av klubben hadde idrettsinteresserte ungdommer, som drev med boksing, vært samlet under navnet ''Kameratklubben''. På stiftelsesmøtet ble man enige om at dette var et upassende navn for en klubb som også skulle starte fotballag som en følge av økende fotballinteresse i området. De ble derfor enige om å døpe klubben Njord. Det ble klubbens navn fram til 1922 da klubben søkte om opptak til [[Norges Fotballforbund]] for å kunne delta i organisert seriespill.

Søknaden om medlemskap i fotballforbundet ble problematisk. Det ble ytret flere protester fra fotballkretsen fordi det visstnok ikke var behov for flere klubber i området, og det ble foreslått at medlemmene heller kunne slutte seg til eksisterende klubber i nærheten. Protestene førte imidlertid ikke fram og høsten 1922 fikk klubben godkjent søknaden, bare for å møte nye hindringer. Det viste seg at det allerede eksisterte en klubb ved navn Njord som også hadde brune drakter. Løsningen ble, etter pålegg fra NFF, å endre både navn og farger. Etter en avstemning, hvor klubbnavnene Sparta og Olymp var kandidatene, gikk førstnevnte av med seieren med klar margin. De nye draktene ble grønne og hvite med vertikale striper med hvite bukser.

Sparta etablerte seg raskt som en samlende kraft for idrettsinteresserte på Lierstranda. Gutteklubben Olymp gikk inn i Sparta i 1925 og Lierstrandens Turnforening gjorde det samme i 1929.<ref name="ReferenceA">{{ Kilde bok
| forfatter=Jacobsen, John W. (red.)
| utgivelsesår=2008
| tittel=Det var denti'. Lierstranda
| utgivelsessted=Lier
| forlag=Lier Historielag
| side=39
}}</ref> [[Arbeidernes Idrettsforbund|Arbeideridrettslaget]] Sprint, stiftet i 1932, holdt også til på Lierstranda og hadde grupper innen fotball, [[håndball]], [[skisport|ski]] og [[miniatyrskyting]]. Spesielt håndballgruppa var aktiv. De fikk opparbeidet håndballbane på friluftsområdet [[Gilhusodden]]. Da Sprint med sine 150 medlemmer valgte å gå inn i Sparta i 1948, førte det til et oppsving for håndballsporten i Sparta.<ref name="ReferenceA"/> Klubben var aktiv i denne idretten i rundt 20 år før interessen langsomt dalte, og håndballen forsvant som tilbud.<ref name="Olsen, John W. 1994">Olsen, John W. (red). (1994) ''Sparta/Bragerøen 75 år, jubileumsberetning'', side 7 – Drammen.</ref>

Skisport eksisterte i større eller mindre grad som aktivitet i Sparta fra 1919 til 1983. I 1927 og 1928 ble det for eksempel lagt ned betydelig arbeid i å gjøre i stand hoppbakken [[Jordbærkollen]]. Det var høy arbeidsledighet på Lierstranda i disse årene, så ivrige medlemmer brukte mye tid på dugnadsarbeid i hoppbakken. I årene etter ble det arrangert flere skirenn her, blant annet med skikongen [[Thorleif Haug]] (som var fra området) til stede.

===Kameratklubben===
''Kameratklubben'' var en bokseforening fra [[Lierstranda]] og regnes som forløperen til Idrettslaget Sparta/Bragerøen. I 1918 drev en gjeng gutter fra Lierstranda-området med boksing under ledelse av Rolf Amundsen. De kalte seg Kameratklubben. Etterhvert kom de inn i mer offisielle former, og sommeren 1919 ble det sammenkalt til konstituerende generalforsamling. Det ble vedtatt at man skulle ta opp [[fotball]] på programmet. Det ble også vedtatt at Kameratklubben var et upassende navn for et fotballag, og man tok derfor navnet ''Njord''. Senere ble dette endret til ''Sparta''.<ref>{{ Kilde bok
| forfatter=Olsen, John W. (red).
| utgivelsesår=1994
| tittel= Sparta/Bragerøen 75 år, jubileumsberetning
| utgivelsessted=Drammen
| forlag=
| side=5
| isbn=
}}</ref>

===Aktiviteten i krigsårene. Fra Sporty til Sparta===
Under krigen støttet Sparta, i likhet med de fleste lokale klubber og utøvere, opp om den organiserte [[idrettsstreiken]], og deltok ikke i aktiviteter i regi av den tyske okkupasjonsmakten. I løpet av krigen ble de fleste idrettsforeninger enten oppløst, lagt helt brakk eller drevet av nazistene. Dette førte til en stor mangel på organiserte aktiviteter for generasjonen som vokste opp under krigen. Løsningen ble gjerne uorganisert løkkefotball på diverse arenaer av variabel kvalitet, noe som etterhvert også resulterte i avtalte kamper mellom forskjellige lokale guttegjenger. På Lierstranda, Spartas kjerneområde, samlet mange gutter seg og kalte seg for «Lierstrandens guttelag». Dette mannskapet utgjorde noen år senere stammen i Spartas juniorlag når aktiviteten ble gjenopptatt etter frigjøringen.

Mot slutten av krigen skiftet de delvis organiserte ungdommene navn til Sporty, noe som førte til en solid administrativ forbedring. Det ble laget både medlemsbevis og klubblogo, i tillegg til at medlemsavisa Sporty-nytt ble distribuert i nærområdet på Lierstranda. I løpet av den korte perioden Sporty eksisterte arrangerte klubben skirenn i [[Stoppen|Stoppen-terrenget]] og hopprenn i Jordbærkollen. Hjemmekampene i fotball ble spilt på [[Brakerøyabanen]] eller Liungbanen. Den siste aktiviteten i Sportys regi var fotballkamper i pinsen 1945. Etter dette våknet idretts-Norge til liv igjen og Sporty ble oppløst til fordel for IF Sparta. Som en følge av at nesten hele Sporty-laget meldte seg inn i Sparta, fikk Sparta raskt etablert en god og bred junioravdeling i løpet av svært kort tid.<ref>Johannessen, Ragnar, ''Sparta-nytt'', nummer 3, 1980, side 4-6</ref>