Redigerer Ideologi (avsnitt)

== Konseptet ideologi i historien ==
Begrepet ideologi i dets moderne betydning ble formet i de filosofiske og politiske tumultene og stridighetene under [[den franske revolusjon]] og ervervet seg flere andre meningsinnhold fra de tidlige dagene av [[Det første franske keiserdømme]] og til i dag. Ordet ideologi ble skapt av [[Destutt de Tracy]], en filosof fra [[opplysningstiden]], i [[1796]]<ref>Kennedy, Emmet (1979): ''«Ideology» from Destutt De Tracy to Marx'', Journal of the History of Ideas, Vol. 40, No. 3 (Jul.-Sep., 1979), ss. 353-368 (artikkelen består av 16 sider) [http://www.jstor.org/pss/2709242?cookieSet=1 «Ideology» from Destutt de Tracy to Marx]; se også Hart, David M. (2002): ''Destutt de Tracy: Annotated Bibliography'' [http://www.econlib.org/library/Tracy/DestuttdeTracyBio.html Life and Works of Antoine Louis Claude, Comte Destutt de Tracy]</ref> ved å sette sammen delene ''ide'' (i nærheten av [[John Locke]]s mening av begrepet ide) og ''logi''. Han benyttet det for å referere til et aspekt av hans «ideenes vitenskap» (til studiet i seg selv, ikke emnet for studiet). Han adskilte tre aspekter: ideologi, generell [[grammatikk]] og [[logikk]], og betraktet respektivt subjektet, midlene og årsakene for denne vitenskapen.<ref>de Tracy, Destutt (1801): ''Les Éléments d'idéologie'', 3. reviderte utgave (1817), s. 4, sitert av: Mannheim, Karl (1929): ''Ideologie und Utopie'', andre fotnote i kapittelet ''The problem of «false consciousness»''</ref> Han argumenterte at blant disse aspektene er ideologi den mest generiske begrepet ettersom «ideenes vitenskap» også inneholder studiet av deres uttrykk og deduksjon.

I henhold til [[Karl Mannheim]]s historiske rekonstruksjon av meningsendringen av begrepet ideologi, ble den moderne betydningen av begrepet født da [[Napoléon Bonaparte]] (som politiker) benyttet det på en fornærmende måte mot «ideologene» (en gruppe som omfattet [[Pierre Jean George Cabanis|Cabanis]], [[Marquis de Condorcet|Condorcet]], [[Henri-Benjamin Constant de Rebecque|Constant]], [[Pierre Claude François Daunou|Daunou]], [[Jean-Baptiste Say|Say]], [[Anne Louise Germaine de Staël|Madame de Staël]] og [[Destutt de Tracy|Tracy]]) for å uttrykke småligheten hos hans (liberale republikanske) politiske motstandere.

Kanskje den mest tilgjengelig kilden for den nær opprinnelige betydningen av «ideologi» er [[Hippolyte Taine]]s verk om [[Ancien régime]] (første bind av ''Opprinnelsene til samtidens Frankrike''). Han beskrev ideologi heller som en undervisningsfilosofi ved den [[Sokrates|sokratiske]] metode, men uten det utstrakte ordforrådet hinsides hva den generelle leser allerede hadde, og uten eksempler fra observasjon som praktisk [[vitenskap]] ville trenge. Taine identifiserte det ikke bare med Destutt de Tracy, men med hele hans miljø, og inkluderte den franske filosofen Étienne Bonnot de Condillac som en av dets forgjengere. (Tracy leste verkene til Locke og Condillac mens han satt fengslet i tiden under [[Skrekkveldet]]). 

Ordet «ideologi» ble dannet lenge før russerne dannet «intelligentsia», eller før [[adjektiv]]et «intellektuell» refererte til en form for person (se [[substantiv]]), det vil si en intellektuell. Således var ikke disse ordene tilgjengelige da den beregnende Napoleon Bonaparte benyttet ordet «ideologues» for å latterliggjøre sine intellektuelle motstandere. Gradvis mistet imidlertid begrepet «ideologi» noe av sitt nedsettende innhold, og har utviklet seg til å bli et nøytralt begrep for analyse av ulike politiske meninger. Ideologiske referanser er viktige for mange mennesker over hele verden. [[Karl Marx]] benyttet begrepet hyppig i sine verker.