Redigerer Idealisme (avsnitt)

== Historien til filosofisk idealisme ==
Filosofisk idealisme finnes i flere former. Den ble utviklet i [[den greske antikken]] med [[Platon]] som viktigste representant. Platons oppfatning var at [[idé]]ene (det åndelige) er [[virkeligheten|den virkelige verden]], og at den [[materiell]]e verdenen som vi kan [[sans]]e, bare er en lavere virkelighet som består av ufullkomne skygger av den åndelige virkeligheten. 

Den idealistiske tanken innenfor filosofien kan deles i to retninger, ''subjektiv idealisme'' og ''objektiv idealisme''. Den subjektive idealismen har som grunn for det eksisterende et individ, et subjekts [[fornemmelse]]r, forestillinger og bevissthet. Denne variantens fremste talsmann var den engelske biskopen og filosofen [[George Berkeley]]. Berkeley mente at det å eksistere er bli oppfattet.<ref>[http://plato.stanford.edu/entries/berkeley/ «George Berkeley»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''</ref> Han uttalte i ''Principles of Human Knowledge'' (1710)<ref>Berkeley, George: ''The [http://www.earlymoderntexts.com/assets/pdfs/berkeley1710.pdf ''Principles of Human Knowledge''] (PDF), Early Modern Texts</ref> at «Når det gjelder hva som er sagt om den absolutte eksistens til utenkelige ting uten noe forhold til om de blir oppfattet, virker det fullstendig ubegripelig. [...] heller ikke er det mulig at de skulle ha noen eksistens utenfor hjernene eller tenkende ting som oppfatter dem.»<ref>Sitert fra Paponeau, David, red. (2009): ''Filosofi for vår tid''. Oversatt Jens Holmboe og Rune R. Moen, Oslo: Cappelen Damm, s. 28</ref>

Til forskjell fra den subjektive idealismen tar den objektive idealismen (f.eks. Platons variant) ikke den personlige, subjektive [[bevissthet]] som grunn for det eksisterende, men en form for objektiv bevissthet, en «verdensfornuft», «den universelle [[vilje]]» og lignende. Dette eksisterer i henhold til de objektive idealistene selvstendig, uavhengig av menneskene. En objektiv idealist anser eksempelvis at når han snakker om reelt eksisterende [[eple]]r og [[pære]]r og fører den sammen i fellesbegrepet «[[frukt]]», er denne [[abstraksjon]]en av den reelle [[virkeligheten]] med begrepet «frukt» selve grunnen for disse eplenes og pærenes eksistens.
<!-- Det følgende avsnittet er ytterst tvilsomt (den får Kant til å framstå som en subjektiv idealist) og/eller vanskelig å følge. I tilfellet noen ønsker å redde noe av teksten, skjuler jeg den fremfor å slette den ([[Bruker:Hanno|Hanno]], 5. juni 2017):

Immanuel Kants oppfatning av den [[empiri]]ske verden som en form for foreteelse som er konstruert i våre hjerner. Istedenfor å spørre om hvordan vår kunnskap kan tilpasses til en gitt verden av objekter, hevdet Kant at vi i stedet skulle spørre hvordan objektene kan tilpasses vår kunnskap. Kants svar var at alt vi kan vite er «utseender» eller «fenomener», og at disse bestemmes av vår hjernes struktur.<ref name="Paponeau26"/><ref>[http://plato.stanford.edu/entries/kant/ «Immanuel Kant»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''</ref> [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]] teoretiserte at verden må forstås i form av hvordan manifestasjonen av ''Geist'' («verdensånden») utvikler seg gjennom historien.<ref name="Paponeau26"/><ref>[http://plato.stanford.edu/entries/hegel/ «Georg Wilhelm Friedrich Hegel»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''</ref> -->