Redigerer Ibn Hazm (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn  ===
Ibn Hazm ble født i 994 i Córdoba. Familien var antagelig [[vestgotere]] av avstamming, og det var bestefaren Sa'is som var reist fra hjemstedet [[Huelva]] til hovedstaden Cordoba. Ettersom hans far Ahmad var [[vesir]] under [[Almanzor|Almansor]], hadde Ibn Hazm allerede fra tidlig av tilgang til hoffkretser i Córdoba; som tenåring hadde han en enestående kontakt med folk på høyt regjeringsnivå.

=== Virke og tenkning ===
Hans erfaringer under denne oppveksten inngav ham en tilbakegoldenhety og heller trist skepsis vedrørende menneskers tilbøyelighet til å besdra og undertrykke.<ref name=lois428>Lois A. Giffen, "Ibn Hazm and the Tawq al-Hamama. Taken from ''The Legacy of Muslim Spain'', pg. 428. Ed. Salma Jayyusi. [[Leiden]]: [[Brill Publishers]], 1994.</ref> Hans reaksjon intellektuelt var å anse st det ikke fantes noen tilflukt eller sannhet annetsteds enn hos den ufeilbarlige Gud, og at det i menneskets indre bare var korrupsjonen som residerte. 

Ibn Hazm ble dermed kjent for sin kynisme vedrørende menneskenaturen og en sterk respekt for prinsippene for språk og oppriktighet i kommunikasjon.

På bakgrunn av sin omfattende utdannelse steg Ibn Hazm raskt frem som en fremtredende universallærd, som særlig utmerket seg innen [[teologi]], [[filosofi]] og diktning. Han markerte seg også for sine kunnskaper innen historie og innen etikken. I sine verker tar han i tillegg også for seg studier av islamsk profetisk tradisjon, [[antropologi]], [[genealogi]], [[jurisprudens]] og [[logikk]].

Ettersom han var tilhenger av zahirittene, altaå en muslimsk rettsskole som ikke var alment akseptert, fikk hjan undervisningsforbud i Den store moské i Cordoba, og ble ellers stadig vekk fordrevet fra der han fremstod. I [[Sevilla]] brente man til og med hans verker. En annen årsak til at han ofte ble bortvist, var hans angivelig var pro-[[Umayyadene|umayyadisk]] av sinnelag, noe som gjorde ham suspekt i [[Taifa]]-kongerikene. 

Etter at han periodevis hadde vært vesir under den umayyadiske kalif [[Abd ar-Rahman V]] (1023–1024), trakk han seg tilbake fra politikken.