Redigerer Iakkhos (avsnitt)

== Dionysos ==
Iakkhos' identifikasjon med Dionysos er påvist i en rekke kilder. I et ''[[paean]]'' (lyrisk dikt eller sang) rettet til Dionosys som ble avdekket i [[Delfi]] er guden beskrevet som at han bar navnet ''Iakkhos'' i [[Eleusis]], hvor han «brakte frelse».<ref>Harrison, s. 416, 541.</ref> Dramatikeren [[Sofokles]], i paean i stykket ''[[Antigone (skuespill)|Antigone]]'', navngir guden i mysteriene ved Eleusis som både ''Bakkhos'' (Dionysos) og ''Iakkhos''.<ref>Harrison, s. 541-2; Sofokles: ''Antigone'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0186%3Acard%3D1115 1115&ndash;1125], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0186%3Acard%3D1146 1146&ndash;1152].</ref> Den greskspråklige poeten [[Nonnos]] i [[Egypt]] på slutten av 300-tallet og begynnelsen av 400-tallet e.Kr. beskrev de athenske feiringene som gitt til den første ''[[Zagreus|Dionysos Zagreus]]'', sønn av [[Persefone]], den andre ''[[Bromios|Dionysos Bromios]]'', sønn av [[Semele]], og den tredje Dionysos Iakkhos:

:«De [athenerne] æret ham som en gud nest etter sønnen til Persefoneia, og etter Semeles sønn; de grunnla ofringer for Dionysos senfødte og Dionysos førstefødte, og for tredje sang de en ny hymne for Iakkhos. I disse tre feiringene holdt Athen en stor feiring; i dansen gjort senere, banket athenerne rytmen i æren for Zagreus og Bromios og Iakkhos til sammen.»<ref>Nonnus; Rouse, W H D., overs. (1940): ''Dionysiaca'', bind 3. Loeb Classical Library Volume 356. Cambridge, MA: Harvard University Press. s. 48, 962 ff.</ref>

Ordet Iakkhos betegnet også det rituelle utropet «Iakkhos, O Iakkhos!» som fulgte festivalen. I [[Evripides]]' ''[[Bakkantinnene]]'', i henhold til en engelsk oversettelse av Philip Vellacott, ble de bakkantinnene som ble kalt til dansen, skrek ut sammen til sønnen til Zevs: «Iakkhos! Bromios!». ''Bromios'' var et annet tilnavn til Dionysos.

Navnet Iakkhos ble også gitt til en av dagene i løpet av mysteriene; den 20. [[Attisk kalender|''boedromion'']] og på denne dagen ble Iakkhos tatt fra sin helligdom i Athen og ført i egen prosesjon til Eleusis.

Den mest berømte benevnelsen av Iakkhos er i stykket ''Froskene'' av [[Aristofanes]] hvor de ''mystae'' (mystikerne) påkalte ham i en tøylesløs dans ute i engen, gjort av [[gratie]]ne som «kastet faklene» og er sammenlignet, som nevnt overfor, til en stjerne som bringer lys til mørkets ritualer.<ref>Harrison, s. 540; Aristofanes: ''Froskene'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0032%3Acard%3D316 316–353].</ref>

I [[Dion Fortune]]s roman ''The Winged Bull'' ([[1935]]), påkaller hovedfiguren Iakkhos da han er usikker på hvilken gud han ønsker å påkalle. Guden er også nevnt i romanen ''Lady Chatterleys elsker'' ([[1928]]) av [[D.H. Lawrence]]. Figuren Connie brenner etter den pasjon som ble følt av Iakkhos og [[mænade]]ne.