Redigerer IBM Norge (avsnitt)

==Historie==
IBMs første hullkortmaskiner kom til [[Norge]] i [[1931]]. Maskinene ble levert av en lokal salgsrepresentant underlagt det nystiftede  nordiske hovedkontoret i Stockholm.<ref name=commonSense /> Den 29. januar [[1935]] ble AS Hollerith etablert. Fra 1939 til 1946 het selskapet Watson Norsk, og skiftet deretter navn til IBM Norge.<ref name="commonSense">{{Kilde artikkel
  | forfatter= Frode Haugen
  | tittel= IT-giganten IBM feirer 75 år i Norge
  | publikasjon= Common Sense
  | språk=
  | utgivelsesår=2010
  | dato=
  | bind=
  | nummer=01/10 årgang 28
  | seksjon=
  | utgave=
  | side=18
  | url=
  | doi=
  | pmid=
  | wsid=
  | isbn=
  | issn=
  | kommentar=
 }}</ref> Selskapet leverte hullkortsystemer til [[Norges Statsbaner|NSB]], [[Statens pensjonskasse]] og [[Norges Brannkasse]] som var de eneste institusjonene som hadde hullkortmaskiner.<ref>[http://www-05.ibm.com/no/ibm/norway/history/h1994.html IBM Norges historie]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, IBM Norge, besøkt 17. mars 2010.</ref> Norge var blant de få landene i verden hvor bedrifter tok i bruk Hollerith-hullkortmaskiner i [[mellomkrigstiden]]. Allerede før andre verdenskrig begynte IBM Norge å selge elektriske [[skrivemaskin]]er. Den første kom til landet i 1937 og ble levert til NSB.

Under [[andre verdenskrig]] ble IBM Norge beordet av nazistene til å levere og innføre hullkortmaskiner til mobilisering av ungdom til tjeneste ved [[Østfronten]].{{trenger referanse}} Ifølge boken ''IBM and the Holocaust'' var IBM aktive deltagere i nazistenes registrering av jøder.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/784949407|tittel=IBM and the Holocaust : the strategic alliance between Nazi Germany and America's most powerful corporation|etternavn=Black|fornavn=Edwin|dato=2012|utgiver=Dialog Press|isbn=978-0-914153-28-3|utgave=3rd pbk. ed. ; Expanded pbk. ed|utgivelsessted=Washington, D.C.|oclc=784949407}}</ref> IBM Norsk Motstandsgruppene [[Milorg]] og [[Osvald-gruppen]] gjennomførte parallelt aksjoner for å forsøke å ødelegge arbeidstjenestens sentralarkiv og senere IBMs hullkortanlegg gjennom en sprengingsaksjon [[19. mai]] [[1944]]. Aksjonene skjedde i forståelse mellom IBM Norge, regjeringslojale krefter i politiet, og regjeringen i London.{{trenger referanse}}

I [[etterkrigstiden]] var hullkortmaskiner, skrivemaskiner, kontormaskiner og stemplingsur viktige produkter. På [[1960-tallet]] begynte IBM opplæring av operatører og programmerere for [[elektronisk databehandling]] (EDB). Dette fikk stor utbredelse i større bedrifter og offentlige etater. Fokuset lå på programmeringsspråkene [[FORTRAN]] og [[COBOL]].

IBM Norge hadde, med unntak av ett valg, ansvaret for resultatservice til mediene for Stortings-, kommune- og EU-valg i periode 1949 til 2001. Selskapet leverte også IT-systemer til [[Vinter-OL 1994|OL på Lillehammer]] i [[1994]].