Redigerer Hypereides (avsnitt)

== Liv og virke ==
Lite er kjent om Hypereides' tidligste år bortsett fra at han var sønn av Glaukippos fra [[deme]]n Kollytōs, sør for [[Athen]]s sentrum.<ref>[http://referenceworks.brillonline.com/entries/brill-s-new-pauly/collytus-e618280?s.num=74&s.start=60 «Collytus»], ''BrillOnline  Reference Works''</ref> Han studerte taleskriving og [[retorikk]] under [[Isokrates]]. I 360 f.Kr. markerte han seg offentlig ved å anklage Autokles for forræderi, en av de athenske sendebudene som forhandlet fred med [[Sparta]].<ref>Friedrich Blass: Fragment 55–65</ref> Under [[Forbundskrigen (357–355 f.Kr.)]] anklaget han Aristofon fra Azenia, en av datidens mest innflytelsesrike menn i Athen, for forsømmelse,<ref>Friedrich Blass: Fragment 40–44</ref> og anklaget Filokrates i 343 f.Kr. for høyforræderi. Filokrates var en av de som forhandlet om fred mellom Athen og [[kongeriket Makedonia]]. Selv om Hypereides støttet [[Demosthenes]] i kampen mot [[Filip II av Makedonia]], trakk han sin støtte etter affæren med [[Harpalos]], en makedonsk adelsmann og barndomskamerat av [[Aleksander den store]]. Etter at Demosthenes ble landsforvist ble Hypereides i 324 f.Kr. leder for den patriotiske fraksjonen i Athen.

Etter at Aleksander den store døde i 323 f.Kr. var Hypereides en av de fremste i Athen som mente at tiden var inne til å frigjøre seg fra Makedonia ved å gå til krig. Det er antatt at hans taler var medvirkende til [[den lamiske krig]] (323–322 f.Kr.), og hvor Athen, [[Aitolia]] og [[Thessalia]] gjorde opprør. Etter et avgjørende nederlag i [[slaget ved Krannon]] i 322 f.Kr. tapte Athen og byens allierte igjen sin uavhengighet. Hypereides og andre ble dømt til døden av athenske tilhengere av Makedonia. Hypereides flyktet til [[Egina]], men ble tatt til fange i [[Poseidon]]s tempel. Etter å ha blitt slått i hjel ble hans lik, hevdes det, fraktet og vist fram til den makedonske hærfører [[Antipatros]]. Deretter ble liket tatt med til Athen og gravlagt der.