Redigerer Hylestad stavkirke (avsnitt)

== Kirkestedet ==
{{Flere bilder
| justering    = venstre
| retning      = horisontal
| bredde       =

| bilde1       =  Hylestad I, right (cropped).jpg
| bredde1      = 125

| bilde2       = Hylestad I, left (cropped).jpg
| bredde2      = 125

| undertekst   = Den figurale hylestadportalen, høyre og venstre portalplanke fra vestportalen i Hylestad stavkirke, revet i 1664. Motivene er hentet fra sagnet om [[Sigurd Fåvnesbane]]. Overstykket er tapt. Portalen er utstilt ved [[Kulturhistorisk museum]] i Oslo.
}}
Det tidligere [[kirkested]]et (cirka 6 [[dekar|daa]]), som lenge har vært [[dyrket mark]], ble [[geofysikk|geofysisk]] undersøkt i tidsrommet [[8. september|8.]]–[[9. september]] [[2021]].<ref name="Hillesland & Lindell (2021)"/> Dette for å få bekreftet at det man trodde var plassen der stavkirken sto, faktisk er det. [[Georadar]] avdekket ei mulig kirketuft der, med langsider mot sør og nord (som forventet) og med et omriss tilsvarende cirka 10 x 8 meter.<ref name="Hillesland & Lindell (2021)"/>

På den gamle kirkegården er det også oppdaget spor etter det man tror er 35 enkeltgraver, men man regner med at det er flere.<ref name="Hillesland & Lindell (2021)"/> Likeledes er nærområdet rundt kirkegården rikt på gamle kulturminner, inkludert flere [[gravhaug]]er.<ref name="Hillesland & Lindell (2021)"/>

Undersøkelsen avdekket også sju gravrøyser, hvorav tre var kjent og registrert fra før. Fire nye ble derfor knyttet til det gamle kirkestedet. I alt finnes det tolv gravhauger (trolig fra [[jernalderen]], siden hauglegging er en førkristen praksis) innenfor undersøkelsesområdet på Nordhus Bjørgum. Dette er gravhauger som ble anlagt før kirkestedet ble opprettet. Det viser at plassen har hatt kontinuitet i sin rituelle praksis.<ref name="Hillesland & Lindell (2021)"/> Undersøkelsen bekrefter også at kirkestedet ligger der man tidligere har antatt at den lå.<ref name="Hillesland & Lindell (2021)"/>