Redigerer Hvalross (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Walrus - Kamogawa Seaworld - 1.jpg|miniatyr|venstre|Hvalross har stive [[værhår]]]]
[[Fil:Walrus male close up head odobenus rosmarus.jpg|miniatyr|venstre|Hvalrosshann (okse)]]
[[Fil:Walrus entering water.jpg|miniatyr|venstre|Hvalrossen følger iskanten og drivisen]]
Hvalross kjennetegnes av sin enorme kropp og de lange, karakteristiske [[støttann|støttennene]] som vokser ned fra overkjeven. Hanner kan veie betydelig mer enn 1&nbsp;200 kg, mens hunnene kan veie mer enn 850 kg. Stillehavshvalrossen er større enn atlanterhavshvalrossen, mens laptevhvalrossen (som ikke aksepteres som egen underart<ref name="WoRMS" />) er en mellomting i størrelse.

Huden er tykk og [[spekk]]laget kan bli opp mot 15 cm tykt. Den er vanligvis enten brun eller gulbrun i fargen og har spredt hårvekst. Når den har vært lenge i vannet blir huden nærmest rosa, men brunfargen kommer tilbake med økende kroppstemperatur. Hodet er lite og snuten bred og dekket av stive, relativt korte værhår. Hvalrossen har ekstra store [[luffe|framluffer]] som gjerne kalles [[sveiv]]er (som hos [[hvaler|hvalene]]). Sveivene kan utgjøre hele 25 % av kroppslengden. Og akkurat som [[øreselfamilien|øreselene]] har også hvalrossen evnen til å vende bakluffene innunder kroppen og bruke dem til å gå med på land. Men til forskjell fra øreselene mangler hvalrossen visuell [[øre]]brusk.

De store støttennene kan bli over én meter lange og veie mer enn fem kilo. Det er kjent at hvalrosser kan knuse opp mot tyve centimeter tykk is med disse støttennene, som også benyttes i slåsskamper og til å holde seg fast i isen når de sover. De er også et egnet redskap til å rote på bunnen med og til å komme seg opp på iskanten fra vannet. Hvalrosser svømmer med en fart på ca. syv km/t, men kan komme opp i en toppfart på hele 35 km/t.