Redigerer Hvaler (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Blue Whale and Hector Dolphine.png|thumb|left|300px|Størst og minst ([[blåhval]] og [[hektordelfin]])]]
Det finnes mer enn 80 [[art]]er av hval, hvorav 21 har blitt registrert i norske farvann. Flesteparten holder til i [[havet]], men noen er også tilpasset et liv i [[ferskvann]]. Blant hvalene finner man også verdens største dyr, den enorme [[blåhval]]en, som faktisk er det største dyret som noen gang har levd på kloden vår, og hunnene blir størst. Blåhvalen kan veie oppimot 200&nbsp;[[tonn]] og bli over 33&nbsp;[[meter]] lang. Den minste av hvalene er [[hektordelfin]]en, som blir cirka 1,2&ndash;1,5&nbsp;meter lang og typisk veier omkring 35&ndash;60&nbsp;[[kg]], og hunnen er minst.

=== Kroppen ===
Alle hvaler har en strømlinjeformet [[kropp]] som gir liten motstand i [[vann]], men kroppsformen varierer likevel ganske mye. De hurtigste hvalene har gjerne en [[torpedo]]lignende kropp, mens de langsommere artene ligner mer på et gigantisk [[rumpetroll]] i formen. Kroppen er også i varierende grad dekket med et isolerende lag av [[spekk]]. Noen arter har et tykt lag, mens andre kun har tynt lag. Arter som holder til i kalde farvann ([[Arktis]] eller [[Antarktis]]) har det tykkeste spekklaget. Hos noen arter kan dette utgjøre nærmere femti [[prosent]] av totalvekten. Spekket kan på enkelte plasser bli oppimot 50&nbsp;[[cm]] tykt hos de største artene.

Hos hvalen har forlemmene blitt omdannet til luffelignende ''[[sveiv]]er'' som hvalen bruker til å manøvrere med. De små baklemmene, som forøvrig ikke er festet til [[ryggrad]]en, er derimot gjemt inne i kroppen på dyret. Ytterst på halen har alle hvaler en [[horisontal]] [[halefinne]] som de bruker til å skape framdrift i vannet med. De hurtigste hvalene kan trolig komme opp i 50&nbsp;[[km/t]] eller mer. Hos noen arter kan halefinnen og [[ryggfinne]]n også brukes til å identifisere [[individ]]ene, fordi de er unike i enten form eller mønster. De er dessuten også nesten hårløse.

=== Skjelettet ===
[[Fil:Whale_skeleton.png|thumb|300px|'''Bardehvalskjelett'''<br /> (a) venstre skulderblad, (b) venstre framre ekstremitet, (c) venstre bakre ekstremitet]]
Hvalskjelettet savner tyngre fast benstruktur og er porøst og fettrikt. Det består av inntil 50–60 prosent fettvev, og storparten av bena er lette og elastiske. Mange skjelettdeler er erstattet av [[brusk]] eller til og med fettvev. I [[øre]]t og [[snute]]partiet har hvaler spesielle ben som bare forekommer på disse plassene. Dette er bendannelser med høy densitet som minner om [[porselen]] og har helt spesielle [[akustikk|akustiske]] egenskaper. Denne bendannelsen leder lyd bedre enn annen benstruktur.

=== Hodet, halsen og øynene ===
Mange hvaler har enorme hoder. Hos noen arter utgjør hodestørrelsen nærmere en tredjedel av kroppen. Forlengelsen av hodet (snuten), har hos noen hvaler fått en utforming som minner mer om et [[nebb]], og blir derfor omtalt som enten dette eller eventuelt som  et [[hvalnebb]]. Hvalnebbet er imidlertid ikke bygget opp som et tradisjonelt [[fuglenebb]]. [[Kranium|Kraniet]] har blitt betydelig forandret og ofte ekstremt forlenget, som følge av at kjevene er kraftig forlenget (særlig hos de største artene).

[[Fil:Inia-2.jpg|thumb|Hvaler har gjerne godt syn, men [[elvedelfiner]] er enten svaksynte eller [[blind]]e]]
Halsvirvlene er lite bevegelige hos de fleste hvalartene, selv om noen arter har en viss mulighet til å bevege nakken. Øynene er små i forhold til hodestørrelsen, men de fleste hvaler har godt syn både i og over vann. [[Elvedelfiner|Elvedelfinene]] er imidlertid enten svært svaksynte eller [[blind]]e. De har da også mindre bruk for synet, siden elvesystemene de lever i gjerne har mudderint ugjennomsiktig vann.

=== Blåsehullet ===
Hos alle hvaler, unntatt hos en art, er [[nese]]n flyttet opp på toppen av hodet eller nakken, der den danner et såkalt ''[[blåsehull]]'' med enten enkel eller dobbel pusteåpning. Når hvalen kommer til overflaten for å puste kan noen arter bytte ut omkring 90&nbsp;[[prosent]] av [[luft]]en i [[lunge]]ne i ett og samme åndedrag. Til sammenligning bytter mennesker ut kun ca. 30 prosent. Når den gamle luften blåses ut kan blåsten hos noen arter sees på lang avstand. Hos blåhvalen kan den stå 12&nbsp;meter til værs. Noen arter bruker også blåsten i en [[Not (fiskeredskap)|fiskenotlignende]] teknikk for å fange byttedyr i neddykket tilstand. Når hvalene kommer til overflaten etter et dykk, trenger de gjerne flere inhaleringer for å bygge opp oksygenreservene på nytt, men behovet varierer mellom artene.