Redigerer Hutaheiti (avsnitt)

== Alternativ teori ==
Det forekommer en annen teori om opprinnelsen til begrepet. ''Huttaheiti'' (opprinnelig finsk, og helst stavet med en ekstra t) skal også ha blitt brukt som et navn på et sted langt fra bebodd plass. Betydningen er bokstavelig oversatt<br />«''Rugåker sådd i aske fra gran og som ligger langt fra gården.''» Ordet skal ha kommet østfra med innvandrende [[Skogfinner|finner]] til Sverige og [[Finnskogen]]. Første del av ordet kommer fra finsk '''Huuhta''' som er [[svedjebruk]] spesielt etter brenning av granved.<ref>{{Kilde www
 |url            = http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/svedjerug
 |tittel         = Svedjerugen - reddet av 7 spirende korn
 |besøksdato    = 2012-01-05
 |forfatter      = Johan Swärd
 |utgivelsesdato = 
 |utgiver        = Skog og landskap
 |url-status    = død 
 |arkivurl       = https://web.archive.org/web/20130319071818/http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/svedjerug
 |arkivdato      = 2013-03-19
}}</ref><ref>{{Kilde www
|url = http://www.uppslagsverket.fi/bin/view/Uppslagsverket/Finnmarker
|tittel = finnmarker
|besøksdato = 2012-01-07
|forfatter = Johan Lindberg
|utgivelsesdato = 2009-06-10
|utgiver = Uppslagsverket Finland
|språk = svensk
}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> (Å så i asken fra løvtrær eller andre treslag har andre ord). Huuhta brukes fremdeles mye som slektsnavn i Finland, på samme måte som «Ødegård» og «Rydningen» er blitt slektsnavn her.

«Heiti» skulle betegne et jordstykke som lå langt fra gården; etter noen års dyrking måtte man ofte ty til plasser langt vekk for å finne egnede steder. Kornet [[svedjerug]] som ble brukt var utviklet for denne dyrkingsmåten på veien fra [[Russland]], [[Finland]] og over [[Sverige]] til det kom til Norge først på 1600-tallet.

Denne teorien har imidlertid et par svakheter. Ordet gjenkjennes idag ikke i det riksfinske språket, men ''kan'' ha hatt en opprinnelse i en eldre dialekt.<ref>Les om den svenske varianten ''Tjotahejti och svedjebruk'', i artikkelen «Myter, vanföreställningar och felaktigheter om skogsfinnar» av Lars-Olof Herou, opprinnelig trykket i [http://www.finnkultur.nu/page.php?id=61 ''Finnkultur'']{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} nr. 1, 2010.</ref>