Redigerer Husnummer (avsnitt)

== Historikk og prinsipper for nummerering ==
[[File:House numbers odd and even.svg|thumb|Vanlig system for nummerering av [[hus]] i en [[vei]] eller [[gate]] i [[Europa]]. Hus på begge sidene bortover veien nummeres fortløpende og vekselvis i et sikksakkmønster slik at [[partall]] og [[oddetall]] kommer på hver side av veien.]]
[[File:House numbers clockwise.jpg|thumb|Prinsipp for husnummer som følger klokka. Numrene fordeles etter bevegelsesretningen på viserne på et ur, altså slik at alle hus på den ene sida av veien får nummer etter hverandre til enden av veien der nummereringen fortsetter tilbake på motsatt side av veien.]]
[[Image:House numbers meters.jpg|thumb|Husnummer etter avstand fra et utgangspunkt. I eksempelet over angir husnumrene avstanden i antall meter.]]
Husnummerring ble først tatt i bruk i [[by]]er, som avløsning for at huseiere hadde [[skilt]] eller annet som markerte dem som «vertshuset med villsvinskilt», «apoteket Hjorten», «Krukkehuset» og lignende. Forutsetningen for at dette ble mere nyttig, var at folks leseferdigheter ble bedre. Rester av det gamle adressesystemet finnes fortsatt på [[Bryggen i Bergen]].

Det er flere systemer for husnummerering. Noen få steder i verden kan man fortsatt finne gater der husene er nummerert etter når de ble bygd, altså i rekkefølge etter alder, med det første og eldste huset som nummer én. [[Bybrann|Branner]] og offentlige [[reguleringsplan]]er har etterhvert medført at det er [[tomt]]ene som er grunnlag for nummereringen. Større [[bygård]]er kan dermed få flere husnummer, siden de dekker flere enn en tomt.

Nummer med like tall ([[partall]]) blir vanligvis tildelt hus på bare en side av gaten, mens den motsatte får ulike tall ([[oddetall]]). Systemet tar enten utgangspunkt i sentrum, med stigende numre mot utkanten uavhengig av himmelretninger – eller man starter nummereringen i forhold til nord-syd, øst-vest. Dersom veien eller gaten skifter navn underveis, starter en nummereringen på nytt. (Dette har blant annet ført til at Bergen har nummer 1 som eneste hus til gateadressen [[Bryggesporen]], som like gjerne kunne vært benevnt som [[Kong Oscarsgate]] 1, etter mange omkalfatringer i tidens løp.)

I [[USA]] og [[Canada]] er det vanlig med partall og oddetall fordelt på hver side av gata. Ikke sjelden angir nummeret avstanden til et utgangspunkt, for eksempel den ene enden av veien. Da blir ikke alle numre tatt i bruk. På særlig lange veier er det vanlig med tre- og firesifrede numre.