Redigerer Husmor (avsnitt)

== Norge ==
I mellom- og [[etterkrigstiden]]s vestlige land ble [[kjernefamilie]]n og husmoren som stelte for mann og barn, lagde mat, sydde klær, vaska og strøyk, handla og rydda i huset, dyrka som et felles ideal i to-tre generasjoner, både av [[sosialdemokrat]]er og konservative. Fra 1970-tallet tok imidlertid flertallet av kvinnene seg utdannelse og [[lønnsarbeid|lønnet arbeid]] utenfor hjemmet. Dette førte til dramatiske endringer av [[kjønnsrolle]]ne med endrede holdninger til [[skilsmisse]], [[samboerskap]] og [[seksualitet]], radikalt forskjellige fra tidligere holdninger.

Opp mot og under [[første verdenskrig]] fikk husmødre og mødre en [[renessanse]], [[paradoks]]alt nok på bakgrunn av fallende barnetall og kvinners stigende yrkesdeltakelse som i praksis ga økende mulighet for at også gifte overklassekvinner kunne se med nye øyne på husmor- og morsrollen. Også i [[feminist]]enes egne rekker oppstod en protest mot at kvinnekampen, som tidligere hadde dreid seg om [[stemmerett]] for kvinner, nå la hovedvekten på ugifte kvinners interesse for utdanning og yrke. Husmorforeningene rettet oppmerksomheten mot de gifte kvinnenes innsats og interesser.<ref>Tinne Kvamme: ''Rent og urent'' (s. 141), Gyldendal, København 1986, ISBN 87-00-25082-1</ref> 

I [[mellomkrigstiden]] begynte den prosessen i norsk familiehistorie som er blitt kalt «husmoriseringa» av kvinnelivet. Yrkesaktiviteten blant voksne kvinner sank fra 35 % i 1910 til rundt 30 % i 1930. På 1930-tallet skjedde en [[urbanisering]] med ny næringsstruktur og sterkere oppfatning av at gifte kvinner skulle være husmødre. Husmorandelen av alle voksne kvinner steig da fra 40 til nærmere 50 % like før [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]]. «Husmor» var den som «gikk hjemme» i eget husvære, men også bondekoner og annen familiearbeidskraft, for eksempel de som stelte for gamle og sjuke familiemedlemmer. Gifte kvinner med produktivt, ulønnet arbeid på [[gårdsbruk]] og [[fiskebruk]] ble registrert som «husmødre». Først fra 1920 ble deltidsarbeid regnet med i [[statistikk]] over befolkningens yrkesaktivitet.<ref>[http://www.ub.uib.no/avdeling/billed/kvinneside/husmoriseringen.html Om «husmoriseringen» av kvinnelivene] {{Wayback|url=http://www.ub.uib.no/avdeling/billed/kvinneside/husmoriseringen.html |date=20140714135659 }}</ref>

Da det danske [[nasjonalbudsjett]]et ble lagt frem i [[1948]], skilte det seg fra det norske ved å holde husmødrenes innsats utenfor. I de norske [[etterkrigstiden|etterkrigsnasjonalbudsjettene]] figurerte husmødrenes arbeid årlig med et milliardbeløp.<ref>Årets nasjonalbudsjett, ''[[Dagbladet]]'' [[11. juli]] [[1948]]</ref>