Redigerer Huset Lusignan (avsnitt)

== Opprinnelse ==
[[Fil:Les Très Riches Heures du duc de Berry mars.jpg|thumb|''Très Riches Heures du Duc de Berry'' er en bønnebok for hertugene av Berry (1410-tallet) som viser livet på den franske landsbygden. Illustrasjonen gjelder mars måned. Festningen i bakgrunnen er ''Château de Lusignan''.]]
Festningen i Lusignan, ''Château de Lusignan'', i nærheten av Poitiers, var hovedsetet til lusignanerne; den ble ødelagt under [[hugenottkrigen]] (også kalt for ''de franske religionskrigene'') på slutten av [[1500-tallet]], og det eneste som gjenstår er grunnmurene i [[Lusignan]]. I henhold til [[legende]]n ble den første festningen bygd av den kvinnelige vannånden [[Melusine]] fra fransk [[folkeminne]]. Festningens herrer var grevene av La Marche, og den var stadig et stridsemne med grevene av Angoulême.

Grev [[Hugo IX av Lusignan|Hugo IX le Brun]] («den mørkhudete»)<ref>[http://fmg.ac/Projects/MedLands/ANGOULEME.htm#HuguesXLusignandied1249B Hugues X of Lusignan]</ref>, som de fleste av herrene i [[Poitou]], ga sin støtte til [[Arthur I av Bretagne]] som en mer rettmessig arvtager etter [[Rikard Løvehjerte]] da [[Johan av England]] tok eller arvet den engelske tronen i [[1199]]. Johans mor, enkedronning [[Eleanora av Aquitaine]] la økonomiske argumenter i vektskålen for deres støtte for Johan. For å sikre sin posisjon i La Marche arrangerte enkemannen Hugo le Brun en forlovelse med datteren til hans neste rival i Angoulême, da ikke mer enn et barn. Johan giftet seg isteden med henne i august [[1200]], og berøvet Hugo og hans bror (av [[Eu, Seine-Maritime]] i [[Normandie]]) den strategiske posisjon de hadde søkt. De vendte seg da til deres overherre, kong [[Filip II August av Frankrike]], og kong Filip krevde at kong Johan skulle stille seg selv til ansvar ved det franske hoff for hans franske besittelser – noe som var en politisk umulighet for den engelske kongen – og da den engelske kongen naturlig nok uteble kunne kong Filip II erklære ham for en trassig vasall. Allierte av familien Lusignan klarte å ta både Arthur og hans bestemor Eleanora til fange, men Johan greide å overraske deres uforberedte styrker ved festningen i [[Mirabeau]] i juli [[1202]], og han tok da Hugo le Brun til fange sammen med mer enn 200 av Poitous stridende menn. 

Dette var en av Johans få store militære triumfer, og i seierens sødme kunne han ikke unngå å sparke de som lå nede. Hans grusomme behandling av fangene fikk strømmen til å snu seg mot ham, og hans fransk baroner begynte å desertere i flokker. Således hadde huset Lusignans diplomatiske opprør ført direkte til et tap av halvparten av Englands franske territorier – [[Angevin-riket]] – som snart ble lagt inn under [[Frankrike]] av Filip II August. Den andre halvparten, [[Aquitaine]], pluss [[Gascogne]], var styrt av Eleanora, Johans mor.