Redigerer Hurumlandet (avsnitt)

== Navnebruk og geografisk avgrensning ==
[[Fil:Horum land 1623.jpg|mini|Navnet «Horum land» i Tønsberg lensregnskap 1623.<ref>RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, R/Rb/Rbo/L0006: Tønsberg len, 1621–1625.</ref>]] 
[[Fil:Atlas - no-nb krt 00758.jpg|mini|Nederlandsk sjøkart over Oslofjorden fra 1700-tallet, med bosetningene langs kysten av Hurumlandet]][[Fil:Sjøkart over Oslofjorden og Skagerrak, fra Jomfruland til Grebbestad, fra 1803.png|mini|«Hurum Land» på det første moderne dansk-norske sjøkartet for Oslofjorden (1803), av kartografene [[Carl Frederik Grove]], [[Ditlev Wibe]] og [[Benoni Aubert]].]]
Navnet ''Hurum'' er svært gammelt, og har trolig blitt brukt om halvøya mellom Oslofjorden og Drammensfjorden siden eldre jernalder (se artikkel om [[Hurum]]). I motsetning til navnene ''Røyken'' og ''Asker'' har navnet Hurum aldri vært et gårdsnavn. I likhet med navnet ''Follo'' har det trolig fra begynnelsen av vært et landskapsnavn.

Det sammensatte navnet ''Hurumlandet'' er tidligst kjent brukt i 1613, i Oslo domkapittels forhandlingsprotokoll. Her står det: ''«Denn 15. Julij (torsdag) bleff paa capitell fremsatt om dett fiskenn som capitell haffuer thillforn fuldt ved '''Hurumslandt''' nedenn for Sand.»''<ref>{{Kilde bok|tittel=Oslo kapitels forhandlinger 1609–1616|etternavn=Kolsrud|fornavn=Oluf|utgiver=Den Norske Historiske Kildeskriftskommission|år=1914|utgivelsessted=Kristiania|side=97}}</ref> Navnet er også brukt i et lensregnskap fra 1623, og staves der «Horum land».<ref>RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, R/Rb/Rbo/L0006: Tønsberg len, 1621–1625.</ref> Bruken av navnet går trolig svært langt tilbake i tid; i hvert fall til 1500-tallet, og sannsynligvis til senmiddelalderen. 

En tidlig geografisk definisjon av Hurumlandet finnes i ''Syvende Hefte af de oplysende Beretninger for de Søefarende til de Specielle Kaarter over den Norske Kyst, henhørende til Kaartet No. 7, indbefattende Strækningen af Kysten fra Jomfrueland til den Svendske Grændse, med Langesunds-Fjord op til Skeen, samt hele Christiania-Fjord. Trigonometrisk opmaalt og ved astronomiske Observationer verificeret. Udgivet fra det Kongelige Søekaart-Archiv i 1803.'' Her står det at «Den med svære Fjelde belagte Halvøe, som adskiller ''Drammensfjord'' fra den egentlige ''Christianiafjord'', kaldes ''Hurumland''.»<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1812 | tittel = Oplysende Beretninger for de Søefarende til de Specielle Kaarter over den Norske Kyst | forlag = Ernst Andreas Herman Møller | url = https://www.nb.no/items/12164b97efc7027efc685c4cf9cd11f1?page=17 | side = 16 }}</ref> I [[Jens Edvard Kraft|Jens Krafts]] ''Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge'' (1821) regnes Hurum sogn og Røyken sogn for å utgjøre det som «gemeenlig» kalles Hurumlandet.<ref>{{Kilde bok |tittel= Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge - Anden Deels første Hefte |forfatter = [[Jens Edvard Kraft]] |utgiver= [[Grøndahl & Søn Forlag| Chr. Grøndahl]] |år= 1821 |utgivelsessted= Christiania |sider= 352 |sitat= [...] den af Christiania- og Dramsfjorden dannede Halvøe, gemeenlig Hurumlandet kaldet, der indbefatter Røgen og Hurum Sogne, er for en Deel høitliggende Bjergegn. |url= https://www.nb.no/items/ebe18aba11e5667bc2c5aef2ad3f415a?page=363}}</ref> 

Ved nordgrensen til gamle Røyken sogn er halvøya om lag 12,5 kilometer brei. Hurumlandet er på det smaleste mellom Grimsrudbukta i Drammensfjorden og Bestonbukta i Oslofjorden, og er her snaut fem kilometer brei. Her gikk grensa mellom tidligere Hurum og Røyken kommuner.

Navnesammensetninga ''Hurumhalvøya'' ser ut til å ha yngre opphav, og kom ikke i bruk før i andre halvdel av 1800-tallet. Det er først kjent på trykk i 1878.<ref>{{ Kilde avis |utgivelsesår= 1878 |tittel= Morgenbladet, søndag 15. september 1878 |utgivelsessted = Oslo |url= https://www.nb.no/items/07c467af1114cbb693306e362531a91a?page=1 |side= 2 }}</ref> Først i nyere tid ser det ut til å ha kommet mer i bruk, og da først og fremst i media. Navnet ''Hurumlandet'' er fortsatt vanligere å bruke.