Redigerer Hurum kirke (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Hurum church apse and chancel.tif|miniatyr|Apsisen og koret i Hurum kirke sett fra nord før bygging av sakristi i 1956. Bildet gir et inntrykk av hvordan kirken har sett ut i middelalderen. Den opprinnelige takvinkelen var spissere.]]

=== «Hovs kirke på Hurum» ===
Hurum kirke ble i middelalderen omtalt som ''Hófs kirkia á Huðrimum'', og ligger høyt og fritt til på en [[morenerygg]], 180 meter over Drammensfjorden. Den er viet til [[jomfru Maria]] 12. juli, men ble på slutten av 1300-tallet dedisert til [[Margareta av Antiokia|St. Margareta]] 19. juli. Kirkesognet ble kalt ''Hófs sokn á Hudrimum'', og kirken er bygd på gården Hovs grunn. Gårdsnavnet indikerer at dette også var et kultsted i hedensk tid. Sannsynligvis har det stått ei stavkirke på stedet før den nåværende steinkirken ble bygd. Kirken ligger på en liten forhøyning i terrenget som kan være en utplanert gravhaug. Flere ødelagte gravhauger ligger ved alléen sør for kirken. Mellom kirkegårdsporten og tårnfoten er det funnet en mulig bautastein, og et stolpehull fra vikingtida som er datert til ca. år 770–880 [[e.Kr]]. Rett sør for kirkegårdsmuren lå det tidligere også en større steinsetning med oppreiste steiner fra hedensk tid. Kirkegårdsmuren er eldre enn 1629, og stammer trolig fra middelalderen. På kirkegården har det stått to klebersteinskors fra middelalderske gravsteiner. Ved arkeologiske undersøkelser i 2010 ble det funnet elleve graver fra middelalderen foran og under gulvet i tårnfoten.

=== Byggeperiode ===
Den nåværende steinkirken er et byggverk i [[Romansk arkitektur|romansk]] stil (ca. 1050–1250) fra tidlig middelalder. Det nøyaktige byggetidspunktet er ukjent. Hovs sogn er første gang kjent nevnt i et brev datert år 1317. Ei grav fra middelalderen mellom kirkegårdsporten og tårnfoten er C-14-datert til ca. år 1070-1130, men kan være eldre enn kirkebygget. I 1188/1190 forærte [[Sverre Sigurdsson|kong Sverres]] bror, Eirik jarl, gården Hov til [[Hovedøya kloster]] ved Oslo, og på det tidspunktet var kirken trolig ferdig. Det er sannsynlig at kirken har blitt bygd av håndverkere tilknytta bygghyttemiljøet rundt [[Hallvardskatedralen]] i Oslo, som sto ferdig i 1130. Tradisjonelt har kirken blitt datert til rundt år 1150, men den kan altså være både noen tiår eldre og yngre. 

Bygningsarkeolog [[Øystein Ekroll]] foreslår at Hurum kirke og nabokirken i [[Røyken kirke|Røyken]], som begge er omtrent like store, og deler mange fellestrekk i byggemåten, har blitt bygd noenlunde samtidig, og at de igjen deler mange fellestrekk med ei stor gruppe av romanske steinkirker i Oslofjordsområdet der granitt har blitt brukt som byggemateriale.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/89e90b16057c6d8ab2a6b227011c0e8b?page=209&searchText=med%20kleber%20og%20kalk|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-02-09|verk=www.nb.no}}</ref>

Middelalderhistoriker [[Bjørn Bandlien]] har påpekt at det ser ut til å ha skjedd ei sterk økning i bygging av steinkirker på bygdene i Norge etter at kong [[Sigurd Jorsalfare]] kom hjem fra korstog i 1111. Han brakte med seg ei flis av det hellige korset, mot et løfte om å opprette et erkebispesete og innføre [[tiende]] i Norge. [[Nidaros erkebispedømme]] ble ikke oppretta før i 1152, etter Sigurds død, men allerede fra 1120-tallet av ser det ut til at tienden ble innført, og bispedømmestrukturen i Norge ble sterkere utbygd. Tienden var en stor inntektskilde for kirken, og kan ha bidratt til at kirkebygginga for alvor skjøt fart her til lands. Borgerkrigstida etter kong Sigurds død i 1130 ser ikke ut til å ha vært til hinder for økt byggeaktivitet. Tvert i mot bidro [[Erling Skakke]]s allianse med kirken, som nådde sitt høydepunkt med sønnen [[Magnus Erlingsson|Magnus]]' kroning i 1163, til å ytterligere styrke kirkens stilling. Stormenn som var Erlings allierte kan ha latt dette komme til uttrykk ved å ta initiativ til å bygge kirker i sine egne bygder.<ref>{{Kilde bok|tittel=Arvegull. Rygge kirke.|etternavn=Bandlien|fornavn=Bjørn|utgiver=Press|år=2019|isbn=|utgivelsessted=Moss|side=|sider=|kapittel=7|sitat=}}</ref>

Sannsynligvis var det eieren av Hov, som var Hurums største gård i middelalderen, som tok initiativ til å bygge ei steinkirke på gården. Å bygge i stein var dyrt, og et uttrykk for makt og velstand. Kirkens størrelse gjør det imidlertid rimelig å anta at den er tenkt som ei sognekirke helt fra begynnelsen av, og ikke som et privatkapell. Bøndene i området har nok derfor også bidratt til bygginga. Gården Hovs betydning skyldes sannsynligvis den strategiske beliggenheten ved [[Svelvikstrømmen]], med mulighet for å kontrollere ferdselen mellom Oslofjorden og Drammensfjorden.

=== Etter reformasjonen ===
Omkring år 1400 opplyser [[biskop Eysteins jordebok]] at kirken eide parter i 45 gårder, og var forholdsvis velstående. Etter [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] i 1537 overtok kronen eiendomsretten til kirken. I 1723 ble den solgt til kanselliråd Nicholai Schwartz på Buskerud i Modum, og igjen året etter fra ham til Iver Huitfeldts enke Kirsten Røyem på [[Tronstad Gård|Tronstad]] i Hurum. Ved auksjonen over hennes bo i 1750 ble kirken kjøpt av Gustav Blom i Holmsbu og Knud Borch på Selvik. I 1770 ble justisråd og toller Johan Blom i Drammen kirkens eneeier. Menigheten kjøpte kirken av ham i 1816.

Etter juledagsmessa i 1686 glemte klokker Jens Christensen å slukke vokslysa på alteret. I løpet av natta brant de ned og satte fyr på alterkledet og alteret, som igjen antente korets tak og gulv. Brannen ble oppdaga av Erik Pedersen Stokker omtrent tre timer før daggry, da han måtte ut et ærend på naturens vegne etter julefeiring i Klokkarstua. Han vekka klokkeren, og de gikk inn i kirken og ringte med kirkeklokka for å tilkalle hjelp. Det blåste imidlertid sterkt fra nordvest den natta, og i løpet av et par timer sto bare kirkens murverk utbrent tilbake. Alt interiør gikk tapt, bortsett fra to seinmiddelalderske tinnlysestaker som var på utlån til [[Strømm kirke]]. Kirken ble tatt i bruk igjen i 1694. I de sju åra i mellomtida foregikk de kirkelige handlingene i Strømm kirke, og i et midlertidig bordhus ved kirkegården.

Prestegjeldet ble delt ved [[kongelig resolusjon]] av 2. mars 1861. Inntil 1884 var Berg gård [[prestegård]] i Hurum. Etter 1884 har gården Hov nordre fungert som prestegård.

Foreninga Hurum kirkes venner ble stifta i 2012, og har som formål å ta vare på middelalderkirken, interiøret, gravkapellene, kirkegården, og kulturlandskapet rundt kirkestedet.