Redigerer Hurtigruten (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:DS Vesteraalen fra siden.jpg|thumb|[[DS «Vesteraalen»]] ved [[Bodø]] under sin første seiling som hurtigrute i 1893]]

=== Bakgrunn ===
Statens dampskipskonsulent August Kriegsman Gran i [[Indredepartementet]] lanserte i 1891 et forslag om å opprette en ekspressrute sjøveien mellom Trondheim og Hammerfest. Formålet var å sørge for rask og effektiv transport av passasjerer, gods og post. På denne tiden tok det tre uker å sende et brev fra Trondheim til Hammerfest sommerstid, om vinteren kunne det ta fem måneder. Med en ekspressrute kunne tiden reduseres til syv dager, sommer som vinter. Konseptet ble omtalt som hurtigrute og ville bety en kommunikasjonsmessig revolusjon for [[Nord-Norge]]. [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab]] (NFDS) og [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] (BDS) ble forespurt, men rederiene anså vinterseilinger i dårlig vær og mørke som altfor risikabelt. I 1891 fantes det bare 28 [[fyrlykt]]er nordom Trondheim, og kun to hydrograferte kart var tilgjengelig. Høsten 1891 sendte [[Indredepartementet]] ut anbudsinnbydelse for å få opprettet en hurtigrute to ganger ukentlig, [[Trondheim]]–[[Vadsø]] om sommeren og [[Trondheim]]–[[Hammerfest]] om vinteren. Noe anbud ble imidlertid ikke innlevert.

21. september 1892 sendte departementet ut en ny innbydelse med justert innhold. Det var nå tale om en postførende hurtigrute mellom Trondheim og [[Finnmark]] en gang pr uke i hver retning. Ruten skulle gå til Hammerfest om sommeren og til Tromsø om vinteren. Rammene for det nye opplegget var skissert av [[Vesteraalens Dampskibsselskab]] (VDS), og 18. mai 1893 signerte staten en fireårs kontrakt med VDS som ga rederiet finansiell støtte til ukentlige seilinger året rundt.

=== Den første rundturen ===
2. juli 1893 gikk [[DS «Vesteraalen»]] fra Trondheim på sin første tur i Hurtigruten. Ruten hadde ni anløpsteder mellom Trondheim og Hammerfest: [[Rørvik i Vikna|Rørvik]], [[Brønnøy]], [[Sandnessjøen]], [[Bodø]], [[Svolvær]], [[Lødingen]], [[Harstad]], [[Tromsø]] og [[Skjervøy]]. 

Skipet nådde Svolvær mandag 3. juli klokken 20.00 (35,5 timer) og ankom Hammerfest onsdag 5. juli, en halv time før oppsatt anløpstid. Den første reisen Trondheim–Hammerfest med hurtigruten ble gjennomført på 67 timer. Kaptein ombord var [[Richard With]], som i ettertid regnes som Hurtigrutens far.

I 2011 var reisetiden Trondheim–Svolvær 33 timer, og Trondheim–Hammerfest 65 timer 15 min.

=== Forberedelser og erfaringer ===
[[Fil:DS Sirius i Molde.jpg|thumb|[[DS «Sirius» (1885)|DS «Sirius»]] var det andre skipet i hurtigrutetrafikk. Her i Molde omkring 1890 (før hurtigrute-karrieren)]]

Mange mente at det var hasardiøst å trafikkere denne ruten med en stram ruteplan som forutsatte at man skulle tilbakelegge strekningen Trondheim-Hammerfest på under tre døgn også i den mørke årstid. Selskapet hadde imidlertid gjort et grundig arbeid før ruten ble etablert. Tidsplan og seilingsled var gjennomgått i detalj av kaptein Richard With og los [[Anders Holte]]. Kurser, seilingsdistanser og passeringstider var systematisk notert. De utarbeidet kurstabeller som gjorde det mulig å seile etter klokke og kompass under de fleste værforhold. 

Etter den første vinteren viste det seg at DS «Vesteraalen» hadde omtrent samme punktlighet som om sommeren. Dermed ble det sommeren 1894 gitt klarsignal til å sette inn et skip til i hurtigruten – [[DS «Sirius»]] fra [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] (BDS).

=== Reisetid ===
Hurtigruten var selvsagt tenkt som en hurtig rute, først og fremst for passasjerer og post. Skipene ble etter hvert raskere. [[MS «Finnmarken»]] var i 1912 raskeste skip med sine 14,5 knop. Skipet beholdt «kystens blå bånd» frem til 1926. 

På grunn av at flere anløpssteder kom til og at ferskfisken etter hvert ble en av Nord-Norges store eksportvarer, snek det seg inn et godsrutepreg, og reisetiden ble forlenget. I 1928 brukte hurtigruten fremdeles 40 timer på strekningen Trondheim–Svolvær.

[[DS «Prinsesse Ragnhild»]] var ferdig i desember 1931 og [[DS «Lofoten»]] i februar året etter. Sommeren 1932 gjennomførte de kappseilaser over [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]] til Svolvær. DS «Prinsesse Ragnhild» satte først rekord fra Bodø til Svolvær på 3 timer og 56 minutter. Noen dager etter tok DS «Lofoten» samme turen på 3 timer og 51 minutter. Men DS «Prinsesse Ragnhild» erobret til slutt det uoffisielle «Vestfjordens blå bånd» med tiden 3 timer og 44 minutter. 

[[Fil:MS Erling Jarl 1950 Galleri NOR.jpg|thumb|[[MS «Erling Jarl»]], levert i 1949]]
Sommeren 1939 tok reisen Trondheim–Svolvær 33 timer&nbsp;&ndash; 2,5 timer raskere enn på hurtigrutens jomfrutur i 1893.

Etter [[andre verdenskrig]] kom nye skip med dieselmotorer og toppfart på 17 knop. Våren 1950 seilte «Erling Jarl» strekningen Bodø–Svolvær på 3 timer og 35 minutter og var dermed innehaver av «Vestfjordens blå bånd».

=== Lang vei til daglige anløp etter felles plan ===
Den tredje hurtigruten var den første som hadde avgang fra Bergen. En egen Finnmarkhurtigrute ([[Det Bergenske Dampskibsselskab]] (BDS) og [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab]] (NFDS)) betjente strekningen Tromsø-Hammerfest-Vadsø fra 1898 til 1907. 

Fra 1907 ble det drevet sammenhengende rute to ganger per uke mellom Bergen og Vadsø. Fra 1914 var det fem ukentlige turer, alle med utgangspunkt i Bergen og med Kirkenes som endepunkt. 

[[Det Stavangerske Dampskibsselskab]] (DSD) ble Hurtigruterederi i 1919 og deres skip startet i Stavanger. Også i mellomkrigstiden ble strekningen Bergen–Stavanger betjent av hurtigruten en til to ganger per uke. 

Fra 1928 ble det seks ukentlige seilinger, og fra 1936 ble det daglige seilinger hver vei. 
Utgangspunktene for rutene var fortsatt forskjellige. Fem startet i Bergen, en i Stavanger og en i Trondheim. Først i 1953 ble det opprettet daglig forbindelse på alle anløpssteder mellom Bergen og Kirkenes.

[[Fil:Krs.jpg|thumb|MS «Narvik» på vei ut fra Kristiansund.]]

=== Ved et veiskille ===

Det var før krigen ikke mulig å kjøre bil fra Sør-Norge til og gjennom Nord–Norge (åpnet til [[Elsfjord]] ved [[Ranfjorden]] i 1924 og med bilferjer til [[Fauske]] i 1937). Hurtigruten var eneste reisemåte. Etter krigen ble kommunikasjonsmuligheten til hurtigrutens anløpsteder gradvis forbedret. Stedene fikk veiforbindelse og en god del av stedene fikk også en flyplass i rimelig nærhet. Dette gjorde at passasjertallet og godsmengden gradvis sank. På slutten av 1970-tallet var de eldste av skipene rundt 40 år gamle, og en fornyelse av flåten var derfor påkrevet. Hurtigruten sto nå ved et veiskille. 

Skulle man fokusere på passasjerer, skulle man fokusere på gods eller skulle man legge ruten ned? Etter flere år med diskusjoner om fremtiden til hurtigruten, vedtok [[Stortinget]] at det skulle bygges tre nye skip som skulle ha hovedvekt på frakt av gods. Disse skipene ble tatt i bruk i 1982. Etter noen få år ble disse skipene imidlertid bygget om slik at de kunne ta flere passasjerer. Samtidig så Hurtigruteselskapene at ruten hadde et potensial som turistrute, og satte i gang planlegging for å bygge skip der passasjerkomfort var prioritert fremfor godsmengde.

=== TV-produksjonen i 2011 ===
[[Fil:MS Nordnorge in Bronnoysund.jpg|thumb|[[MS «Nordnorge»]] der TV-produksjonen i 2011 ble laget.]]
I juni 2011 viste [[NRK2]] en løpende produksjon kalt ''[[Hurtigruten minutt for minutt]]'', som ikke bare skulle være «verdens lengste uavbrutte direktesendte TV-dokumentar», men også en mulighet for menigmann til å oppleve reisen mellom Bergen og Kirkenes omtrent slik de ville gjort om de hadde vært ombord. NRK viste også produksjonen på web-TV.<ref>[http://www.nrk.no/hurtigruten/ Hurtigruten på NRK web-TV]</ref> NRKs nettsted hadde følgende egenomtale:
{{Sitat|Helt siden 1893 har passasjerer reist langs Norskekysten med Hurtigruten. Turen blir kalt ”Verdens vakreste sjøreise”. Nå kan alle reise med – samtidig - i verdens lengste TV-program! Spektakulære fjorder, midnattssol og ekte norsk natur danner rammen rundt den fem og et halvt døgn lange turen fra Bergen til Kirkenes. Vi sender hele turen, direkte, minutt for minutt i 134 timer!}}

=== Kontrakter fra 2021 ===
I 2017 og 2018 utlyste [[Samferdselsdepartementet]] delkontrakter med til sammen elleve ruter, og innstilte de to rederiene [[Havila Kystruten|Havila Kystruten AS]] og [[Hurtigruten (selskap)|Hurtigruten AS]] til å levere hurtigrutetjenestene fra og med 2021.<ref name=":1" /> Havila Kystruten AS vant én av tre anbudspakker og skal bygge fire nye skip. De fire skipene er nyutviklede design fra [[Havyard Group|Havyard Group ASA]]. De er 125 meter lange og 20 meter brede, og kan ta omtrent 700 passasjerer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sævik vil bygge og drive fire hurtigruter|avis=smp.no|url=http://www.smp.no/nyheter/2018/01/16/S%C3%A6vik-vil-bygge-og-drive-fire-hurtigruter-15914198.ece|besøksdato=2018-04-15|etternavn=Skotheim|fornavn=Harald|dato=2018-01-16|språk=nb-NO}}</ref> Miljøregnskapet blir betydelig bedre som følge av strengere krav i de nye kontraktene. CO<sub>2</sub>-utslippene fra tjenesten blir en fjerdedel lavere enn i dag.<ref name=":1" /> Havila Kystrutens nye skip [[«Havila Capella»]] startet seilinger på Kystruten Bergen–Kirkenes 12. desember 2021.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/historisk-dag-for-kystruten/id2891862/]</ref>

[[Hurtigruten (selskap)|Hurtigruten AS]], som er innstilt til kontrakter med til sammen sju skip, planlegger å bruke skip de allerede har, men som bygges om, slik at utslippene blir lavere og miljøkravene nås.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/havila-og-hurtigruten-far-kontrakter-pa-kystruten-bergen-kirkenes/id2594952/|tittel=Havila og Hurtigruten får kontrakter på kystruten Bergen-Kirkenes|besøksdato=2018-04-15|dato=2018-03-23|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>