Redigerer Hungersnøden i Russland 1891–1892 (avsnitt)

==Forløp==
På grunn av den tørre høsten i 1890 kunne såingen først skje sent. Det begynte å fryse før frøene hadde spiret. Dette førte til stor plantedødelighet fordi det ikke var nok snø som normalt ville ha beskyttet de unge plantefrøene og-spirene om vinteren. Temperaturen falt under -30 grader [[Celsius]]. Den sterke vinden om våren blåste vekk den fruktbare matjorden på åkrene, inkludert frøene. En lang tørr sommer begynte i april, noe som førte til at vannkilder tørket inn. For eksempel hadde det ikke regnet i [[guvernementet Saratov]] på 88 dager. Det meste av husdyrene døde. Rughøsten i de verst rammede områdene var mindre enn en tjuendedel av gjennomsnittsavlingen.

Befolkningen var sint på regjeringen fordi regjeringen først innførte eksportforbud for kornprodukter i midten av august. Korneksportører ble informert på forhånd og hadde tilstrekkelig tid til å eksportere kornproduktene sine før forbudet trådte i kraft. Aviser ble forbudt å skrive «hungersnød» (Голод, ''golod'') og brukte i stedet begrepet «dårlig høsting» (неурожай, ''neoerozjaj''), og etterhvert å omtale det i det hele tatt.

Den 17. november 1891 ble innbyggerne oppfordret av [[tsar Aleksander III]] til å etablere hjelpeorganisasjoner. «[[Zemstvo]]»enes hjelpeorganisasjoner var de viktigste hjelpetilbyderne. Paraplyorganisasjonen for disse ''zemstvo''ene (Земство), ledet av [[Georgij Lvov]], koordinerte bistanden. Forfatteren [[Lev Tolstoj]] etablerte hundrevis av suppekjøkken.

Ved slutten av 1892 var anslagsvis 400.000 mennesker døde, hovedsakelig av sykdommer som [[kolera]] og [[tyfus]]. Mangelen på mat hadde svekket mange menneskers immunforsvar, noe som gjorde dem mer utsatt for sykdom.