Redigerer Hungersnøden i Irland 1845–1849 (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Hungersnød]]en ble utløst av [[potettørråte]], en [[parasitt]] som angriper potetplanter og dermed ødela den primære matkilden for mange irske familier. To femtedeler av befolkningen var helt avhengige av potethøsten.<ref>Kinealy 1994, s. 5.</ref><ref>O'Neill 2009, s. 1.</ref> Mellom [[1845]] og [[1852]] omkom minst én million, mens enda en million ble tvunget til utvandre,<ref name="ross_226">Ross 2002, s. 226.</ref> noe som førte til at Irlands befolkning minsket med mellom 20&nbsp;% og 25&nbsp;%.<ref name="Kinealy_357">Kinealy 1994, s. 357.</ref> En familie på 5–6 personer som dyrket poteter, kunne greie seg i ett år med utbyttet fra 0,6 [[hektar]], der det kreves minst 2,4 hektar for å oppnå et tilsvarende utbytte av korn. Men i starten av 1840-årene var 45&nbsp;% av irske [[småbruk]] på under to hektar. I katastrofeårene konkluderte en engelsk undersøkelseskommisjon med at 3/4 av den irske befolkningen var [[arbeidsledig]]e utenfor potetsesongen, og hungersnøden ble definert som et utslag av [[overbefolkning]], der [[befolkningsvekst]]en var helt i utakt med landets [[ressurs]]er.<ref>[[Erling Bjøl]]: ''Fra urtid til nutid'' (s. 52), Lademanns forlag, København 1988, ISBN 87-15-05306-7</ref> Irlands befolkning hadde vokst med 170 % i løpet av 60 år, mot 88 % i England og [[Wales]], en befolkningseksplosjon helt uten sidestykke i Europa ellers. En årsak kan være at Irland først fikk en fattiglov fra 1838, slik at barn ble ansett som en alderdomsforsikring.<ref>Erling Bjøl: ''Fra urtid til nutid'' (s. 51)</ref>  

Potettørråte (''Phytophthora infestans'') skyldes en eggsporesopp<ref name="Artsdatabanken">(25. februar 2021) [https://artsdatabanken.no/ScientificName/Phytophthora%20infestans/122164 « Art Potettørråte Phytophthora infestans (Mont.) de Bary»] ''Artsdatabanken''</ref> som angriper poteter i tillegg til beslektede arter i [[søtvierfamilien]].<ref name=KjemPlantVern>{{Kilde bok|redaktør=Statens Fagtjeneste for landbruket|tittel=Kjemisk Plantevern|utgivelsesår=1989|forlag=Landbruksforlaget|utgave=4|isbn=82-529-1362-8|side=166}}</ref> Potettørråte kalles også potetsyke eller tørråte (engelsk: ''potato blight''),<ref name="O-Gráda_7">Ó Gráda 2006, s. 7.</ref><ref name="forsking-no">Jakobsen, Rasmus Kragh (14. oktober 2013): [http://forskning.no/mat-landbruk-botanikk/2013/10/kartlegging-av-en-av-historiens-verste-plantesykdommer «Kartlegging av en av historiens verste plantesykdommer»], ''Forskning.no''</ref> og herjet potetavlingene over hele [[Europa]] i [[1840-årene]] (og koster fortsatt årlig om lag 40 milliarder kroner i bekjempelse).<ref name="forsking-no"/> Imidlertid var virkningene på Irland helt uforholdsmessige, ettersom rundt en tredjedel av befolkningen var avhengig av potethøsten av en rekke årsaker: etniske, religiøse, politiske, sosiale og ikke minst økonomiske, som overtagelse av land, fraværende jordherrer og kornlovene. Alle disse årsakene bidro til katastrofen i varierende grad, og er fortsatt emne for omfattende historisk diskusjon. I sluttfasen av [[den lille istid]] var en rekke vintre i 1840-årene uvanlig harde.<ref>Tunstad, Erik (13. september 2007): [http://forskning.no/historie-klima/2008/02/den-lille-istid «Den lille istid»], ''Forskning.no''</ref>

Landbruket i Irland var preget av store [[godseier]]e som leide ut mindre bruk til [[leilending]]er. Fordi jordeierne drev et profittmaksimerende jordbruk, vanligvis bodde i London og hadde avgjørende innflytelse i [[House of Lords|Overhuset]] i [[det britiske parlamentet]], utløste forholdene en av de store nasjonale [[tragedie]]ne i moderne tid.<ref>Hobson 2015, s. 57</ref> Parallelt med massedød av sult ble det produsert mye kjøtt og meieriprodukter som for en stor del ble eksportert til England for å betale jordleia. Poteter utgjorde leilendingenes eget kosthold. Men selv om potetavlingen hadde sviktet, fortsatte eksporten av kjøtt og meieriprodukter til England. Mange familier opplevde å bli kastet ut fra hus og dyrket mark på grunn av manglende betaling av jordleie. Dette er en viktig faktor i irenes hat mot engelskmenn og England.

=== Hungerveiene ===
Anleggelsen av «hungerveier» (''famine roads'') ble pålagt sultende irer på helt tilfeldige strekninger utover 1840-tallet, ettersom [[Robert Peel]]s regjering avviste å bare betale stønad til folk uten noen motytelse - selv om penger hjalp lite der det ikke fantes mat å få kjøpt. Hungerveiene ble aldri registrert på noe kart og er nesten ikke synlige i dagens terreng,<Ref>[https://www.hillwalktours.com/walking-hiking-blog/the-potato-famine/#The_Famine_Roads Hungerveier, ''famine roads]</ref> men hungerveien bygd i årene 1845-48 langs sørbredden av Killary Harbour, Irlands eneste [[fjord]], kan fortsatt ses. Den er bygd av lokalbefolkningen som fikk mat bare om de arbeidet på den. På motsatt bredd skråner landskapet opp mot fjellet Mweelrea.<ref>[https://www.geograph.ie/photo/969093 Hungerveien langs Killary Harbour]</ref>

Eavan Boland (1944-2020) har skrevet et dikt om de irske hungerveiene.<Ref>[https://www.craigeaston.com/latest/2020/4/28/the-famine-road Eavan Boland: ''The famine road]</ref>