Redigerer Humlefluer (avsnitt)

== Liv og utvikling ==
Humlefluer finnes på varme solrike lokaliteter, gjerne med blomster. De er i larvestadiet parasitter på andre insekter som solitære bier, gresshopper og sommerfugllarver. Som voksne lever de av nektar. De sitter med vingene ut, ikke foldet bakover kroppen, og gjerne på bakken eller i en blomst. Blir de forstyrret flyr de sjeldent langt.

Humlefluer omfatter noen arter i slekten ''Bombylius'' som ligner på humler. De er hårete (pelskledde), men kan skilles lett fra en humle fordi den bare har to vinger (ikke fire) og antennene er korte og rette (i forhold til en humle som har lengre og knekte antenner). 

[[Fil:andrena-apiodea-nest.JPG|thumb|left|280px|Stor humleflue er [[parasittisme|parasitt]] hos solitære [[bier]] (''Andrena''), her er inngangshull til biens larvekammer.]]
'''Stor humleflue''', ''Bombylius major'' er vår vanligste art, og er den største av humlefluene, mellom 9 og 16&nbsp;mm.  Den finnes på [[Østlandet]], rundt kysten, og nordover på [[Vestlandet]] til [[Trøndelag]].  ''Bombylius''-artene har en lang fremoverrett sugesnabel (munn). De flyr til og med omtrent som en [[Humler|humle]], i litt store sirkler og fra blomst til blomst for å suge [[nektar]]. Den står ofte stille i luften som en [[kolibri]] og suger nektar. Stor humleflue flyr tidlig om våren, når de første [[hestehov]]ene blomstrer.  Den er parasitt på en solitær bie i slekten ''Andrena'' (Apiodea, Hymenoptera).  Den leter opp biens larvekammer der den kan legge sine egg. Humlefluen legger egget ved siden av.  Til å begynne med lever humlefluelarven av det forråd av pollen som bien har lagret som larvemat.  Etterhvert spiser den bielarven. Den overvintrer i larvekammeret som puppe og klekkes straks de første solstrålene varmer om våren.

'''Andre humlefluer''' ser mer ut som en vanlig flue, bortsett fra at de ofte har flekker på vingene.  Artene i slekten ''Anthrax'' er slike hårløse humlefluer; de har også kortere snabel en stor humleflue.  Kroppen er svart og flattrykt.  Noen har lyse flekker på bakkroppen.  Vingene kan være nesten fargeløse, men ofte har de et markert mørkere parti på vingene. ''Hemipenthes maurus'' er vår vanligste art.