Redigerer Humboldt-Universität zu Berlin (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Humboldtstatue.jpg|thumb|left|Statue av [[Alexander von Humboldt]] foran universitetet. Den spanske inskripsjonen beskriver ham som «den andre oppdageren av Cuba».]]
===Universitetet frem til delingen===

Universitetet ble grunnlagt under navnet Universitetet i Berlin (Berliner Universität; Alma Mater Berolinensis) i 1810 av den liberale prøyssiske statsmannen, utdannelsesreformatoren og lingvisten [[Wilhelm von Humboldt]]. I perioden 1828–1946 bar universitetet navnet Friedrich-Wilhelms-Universität til ære for kong [[Fredrik Vilhelm III]] av [[Kongeriket Preussen|Preussen]].

Humboldt ønsket å skape et nytt utdannelsessystem i Preussen. Hovedsøylene i hans reformer var idéen om at forskning og undervisning hører nært sammen, at vitenskapen skal være fri, og at studentene skal preges av et humanistisk dannelsesideal. Disse prinsippene ble senere kjent som [[den humboldtske universitetsmodellen]] og fikk stor betydning i hele verden, særlig gjennom at amerikanske universiteter tidlig tok dem til seg. Humboldt-universitetet har derfor blitt beskrevet som «alle moderne universiteters mor».<ref>{{Kilde www|url=https://www.hu-berlin.de/deutsch/ueb_d.htm|tittel=Überblick|besøksdato=2016-09-14|forfattere=|dato=2005-10-26|verk=www.hu-berlin.de|forlag=Humboldt-Universität|sitat=1810 nach der Konzeption von Wilhelm von Humboldt gegründet, ist die heutige Humboldt-Universität zu Berlin die "Mutter aller modernen Universitäten".}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.topuniversities.com/universities/humboldt-universit%C3%A4t-zu-berlin/undergrad|tittel=Humboldt-Universität zu Berlin &ndash; Undergraduate|besøksdato=2016-09-14|forfattere=|dato=|forlag=TopUniversities|sitat=The university was founded in Berlin in 1810, and the foundation concept of Wilhelm von Humboldt gave it the title "Mother of all modern universities".}}</ref> [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] ble også etablert i Christiania i 1811 etter forbilde av universitetet i Berlin.

De første professorene, blant dem den romantiske rettsteoretikeren [[Carl von Savigny]], var sentrale i å forme det nye universitetet i tråd med Humboldts ideer. Blant universitetets første rektorer er noen av filosofiens største navn på 1800-tallet, herunder [[Johann Gottlieb Fichte]], [[Friedrich Schleiermacher]] og [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]]. Ved siden av de tradisjonelle disiplinene, teologi, rettsvitenskap, medisin, filosofi, filologi, historie og arkeologi, utviklet Universitetet i Berlin seg til et arnested for mange nye naturvitenskapelige fag. Dette skyldtes ikke minst innflytelsen til Wilhelm von Humboldts bror, naturforskeren [[Alexander von Humboldt]]. På 1800-tallet og første del av 1900-tallet var universitetet det fremste i verden innen naturvitenskap og medisin, men det var også blant verdens ledende universiteter innen mange humanistiske fag som filosofi, historie og arkeologi.

===Et delt universitet===
Universitetet ble under [[den kalde krigen]] liggende i [[Øst-Berlin]]. Det gjenåpnet i 1946, men samtidig startet en stadig mer intensiv kommunistisk undertrykkelse i den sovjetiske okkupasjonssonen og ved universitetet. Flere studenter, særlig liberale og sosialdemokratiske studenter som kjempet for [[demokrati]], ble henrettet av det sovjetiske [[NKVD]]. Som svar på denne utviklingen ble [[Freie Universität Berlin]] etablert i [[Vest-Berlin]] i 1948, med støtte fra [[USA]] og som en ''de facto'' vestlig etterfølger etter Friedrich-Wilhelms-Universität, som dermed i realiteten ble delt i to institusjoner. Navnet Freie Universität Berlin viser til Vest-Berlins status som del av «[[den frie verden]]», i kontrast til «ufriheten» i østblokken generelt og ved universitetet i Øst-Berlin spesielt. I 1949 fikk universitetet i Øst-Berlin navnet Humboldt-Universität; den sovjetiske okkupasjonsmakten ønsket egentlig å oppkalle det etter [[Stalin]] eller en annen kommunistleder, men universitetslederne klarte å unngå dette. Navnet Humboldt-Universität ble beholdt etter kommunistregimets fall fordi navnet ble ansett som ukontroversielt og ikke-kommunistisk, og fordi det hadde blitt valgt som en motstandshandling mot kommunistregimet.
[[Fil:Berlin-Mitte Bebelplatz2 05-2014.jpg|thumb|Det kongelige bibliotek, idag sete for juridisk fakultet.]]
[[Fil:Naturkundemuseum Berlin.jpg|thumb|[[Humboldtmuseet]], verdens første nasjonale museum]]

===Etter Tysklands gjenforening===
Etter [[Tysklands gjenforening]] i 1990 gjennomgikk Humboldt-Universität en omfattende reform etter beslutning fra delstatsregjeringen, [[Berlins senat]]. I denne prosessen ble tusenvis av ansatte avskjediget, stillingene utlyst på nytt og en rekke av de mest politiserte instituttene, særlig innen fag som jus, samfunnsvitenskap og filosofi, nedlagt i en prosess offisielt omtalt som ''Abwicklung'' (avvikling) og deretter erstattet av nye institutter.<ref name="Rodden">John Rodden, ''Repainting the Little Red Schoolhouse: A History of Eastern German Education, 1945–1995'', s. 193ff, Oxford University Press, 2002, ISBN 9780195344387</ref> Årsaken var dels at ansettelsene hadde skjedd på rent politisk grunnlag i kommunisttiden og dels at virksomheten ved universitetet i kommunisttiden hadde vært sterkt politisk-ideologisk preget.<ref name="Rodden" /> Nesten alle professoratene ble deretter besatt av vesttyske professorer uten bånd til kommunisme, blant annet mange akademikere som hadde bakgrunn fra Freie Universität. Oppgjøret med kommunisttiden ble gjennomført strengere ved Humboldt-Universität enn ved andre universiteter i det tidligere DDR, bl.a. fordi kommunistregimet hadde ansett universitetet som «juvelen i kronen» blant sine universiteter og fordi [[CDU]]-delstatsregjeringen var fast bestemt på å ta et grundig oppgjør med kommunismen.<ref name="Rodden" /> Tidlig i 1990-årene var det først diskusjon om å nedlegge Humboldt-Universität til fordel for Freie Universität, men regjeringen valgte til slutt å beholde universitetet som egen institusjon og heller gjennomføre en total reform av den.<ref name="Rodden" /> Dermed fremstod Humboldt-Universität fra 1990-årene i stor grad som en ny institusjon forankret i en vesttysk akademisk tradisjon og med liten kontinuitet fra det universitetet som fantes i kommunisttiden.<ref name="Rodden" /><ref>Mechthild Küpper, ''Die Humboldt-Universität. Einheitsschmerzen zwischen Abwicklung und Selbstreform'', Rotbuch Verlag, 1993, ISBN 978-3880221055</ref>

Humboldt-universitetet var et av 14 universiteter som ble utpekt til «eliteuniversiteter» av den tyske regjeringen i 2006 gjennom et program for å fremme «fremragende forskning».<ref name="nature" />