Redigerer Hugo av Vermandois (avsnitt)

==Liv og virke==
Tidlig i 1096 begynte Hugo og Filip å diskutere det [[første korstog]]et etter at nyheter om [[konsilet i Clermont]] nådde dem i [[Paris]]. Selv om Filip ikke kunne delta, siden han var [[Ekskommunikasjon|bannlyst]], skal Hugo ha blitt valgt å slutte seg til korstoget etter et [[måneformørkelse]] den [[11. februar]] [[1096]]. 

Den sommeren dro Hughs hær fra [[Frankrike]] med kurs for [[Italia]] hvor de skulle krysse [[Adriaterhavet]] inn i territoriet til [[Østromerriket]], i motsetning til de fleste andre korsfarerhærene som reiste over land. På veien sluttet mange av soldatene ledet av [[Emicho av Leiningen|Emicho]] seg til Hugos hær etter at Emicho ble beseiret av [[Ungarn|ungarere]] viss land han hadde plyndret. Hugo krysset Adriaterhavet fra [[Bari]] i det sørlige Italia, men mange av skipene hans ble ødelagt i en storm utenfor den bysantinske havnen [[Durrës|Dyrrhachium]].

Hugo og de fleste i hæren hans ble reddet og eskortert til [[Konstantinopel]] hvor de kom frem i november 1096. Før han kom frem, sendte Hugo et arrogant, fornærmende brev til den bysantinske keiseren [[Alexios I Komnenos]] som ifølge keiserens datter, [[Anna Komnena]], krevde at Alexios skulle møte ham:
{{sitat|Vit, o konge, at jeg er kongenes konge, og overlegen dem alle som er under himmelen. Du har nå tillatelse til å hilse meg når jeg ankommer og motta meg med storhet slik det passer min edelhet.<ref>[http://en.wikisource.org/wiki/The_Alexiad/Book_X chapter VII Alexiaden]</ref>}}
Alexios var allerede på vakt ovenfor arméene som skulle til å komme frem etter at den [[folkekorstoget|ustyrlige mobben]] ledet av [[Peter Eremitten]] hadde passert gjennom tidligere det året. Alexios holdt Hugo i et [[kloster]] til han sverget å være hans [[vasall]].
 
Etter at korsfarerne lyktes i å komme frem gjennom [[seldsjukkene]]s territorium og [[beleiringen av Antiokia|erobret Antiokia]] i 1098, ble Hugo sendt tilbake til Konstantinopel for å be om forsterkninger fra Alexios. Alexios var ikke interessert i dette, og Hugo dro tilbake til Frankrike i stedet for å dra tilbake til Antiokia og hjelpe til med å planlegge [[beleiringen av Jerusalem (1099)|beleiringen av Jerusalem]]. Der ble han avskydd for ikke å ha fullført sitt løfte som korsfarer om å fullføre [[pilegrim]]sreisen til Jerusalem, og pave [[Paschalis II]] truet med å bannlyse ham. Han sluttet seg da til det mindre [[korstoget i 1101]], men ble såret i et slag mot tyrkiske muslimer, ledet av [[Kilij Arslan I]], i september og døde av sine skader i oktober i [[Tarsus]].