Redigerer Hughes Hercules H-4 (avsnitt)

==Konstruksjon og utvikling ==
[[Fil:HughesH-4 DC-3 Comparison.JPG|left|thumb|Sammenlign H-4 og en [[Douglas DC-3]].]]

I 1942 trengte [[United States Department of War|Det amerikanske krigsdepartement]] å transportere krigsmateriell og personell til Storbritannia. Alliert skipsfart i Atlanterhavet led tunge tap på grunn av tyske [[ubåt]]er. Derfor var det stort behov for et fly som kunne krysse [[Atlanterhavet]] med stor last. Krigens prioriteringer gjorde at fly ikke kunne bygges av strategiske materialer (F eks., aluminum).<ref>Parker, Dana T. ''Building Victory: Aircraft Manufacturing in the Los Angeles Area in World War II,'' pp. 49, 51, Cypress, CA, 2013. {{ISBN|978-0-9897906-0-4}}.</ref>

Idéen til flyet kom fra [[Henry J. Kaiser]], en ledende entreprenør og kjent for bygging av [[Libertyskip]]. Han allierte seg med flykonstruktøren [[Howard Hughes]] for å skape det som skulle bli det største fly noensinne bygget på den tiden. Det ble konstruert for å frakte 150 000 pund, 750 fullt utstyrte tropper, eller to 30-tonns [[M4 Sherman]] tanks.<ref>{{cite web|url=http://www.boeing.com/boeing/history/boeing/h4_hercules.page |title=H-4 Hercules Flying Boat |publisher=Boeing |date=1947-11-02 |accessdate=2014-06-24}}</ref> Den opprinnelige benevnelsen var ''HK-1'' reflekterte Hughes og Kaisers samarbeid.

HK-1 kontrakten ble undertegnet i 1942 <ref name="McDonald p. 45">McDonald 1981, p. 45.</ref> og omfattet tre fly som skulle bygges innen to år.<ref>Odekirk 1982, p. 1V.</ref> Syv forslag ble vurdert, inklusive et med to skrog og et med skrog med fire, seks eller åtte motorer.<ref>McDonald 1981, pp. 41–44.</ref> Det siste forslag som ble valgt var en kjempe, det største noensinne bygget.<ref name="McDonald p. 40">McDonald 1981, p. 40.</ref> Kaiser annonserte '' the most monumental program in the history of aviation.''

Det skulle bygges for det meste i tre for å spare på metall (høyde og sideror ble dekket med stoff.<ref name="Winchester p. 113">Winchester 2005, p. 113.</ref>), og den fikk kallenavnet ''Spruce Goose'' (et navn Hughes mislikte) eller ''Flying Lumberyard''.<ref name="McDonald p. 58-59" /> Mens Kaiser hadde idéen til konseptet, hadde han liten bakgrunn innen feltet og hadde mistro til Hughes og hans konstruktør, [[Glenn Odekirk]]. Utviklingen dro ut, noe som frustrerte Kaiser, som la skylden delvis på restriksjoner med anskaffelse av strategiske materialer som [[aluminum]], og delvis på Hughes' som insistere på «perfeksjon».<ref name="McDonald p. 56">McDonald 1981, p. 56.</ref> Byggingen av den første HK-1 begynte 16 måneder etter mottatt kontrakt. Kaiser trakk seg da fra prosjektet.<ref name="McDonald p. 58-59">McDonald 1981, pp. 58–59.</ref><ref>Herman, Arthur. ''Freedom's Forge: How American Business Produced Victory in World War II,'' pp. 277–81, Random House, New York, NY. {{ISBN|978-1-4000-6964-4}}.</ref>

[[Fil:H4Fuselage.JPG|thumb|right| Hercules H-4's skrog, sett bakover]]

Hughes fortsatte prosjektet på egen hånd under betegnelsen ''H-4 Hercules''. Hughes sin konstruksjon var opprinnelig benevnt HFB-1 som reflekterte ''Hughes Flying Boat, First Design''<ref name="Winchester p. 113" /> og undertegnet en ny kontrakt med regjeringen, men da med bygging av bare et eksemplar. Arbeidet fortsatte langsomt og H-4 ble ikke ferdig før godt etter slutten på krigen. Den ble bygget av [[Hughes Aircraft Company]] på [[Hughes Airport (California)|Hughes airport]], beliggende i dagens [[Playa Vista]], [[Los Angeles]], California ved bruk av [[finér]] og [[resin]], den såkalte [[Duramold]]prosessen.<ref name="Winchester p. 113" /> Denne prosessen blander laminert finér og resin til et lett, men sterkt byggemateriale som kunne formes, en form for kompositteknologi. Huges Aircraft Company brukte denne for den laminerte trekonstruksjon. Den ble betraktet som en teknologisk ''tour de force''.<ref>Odekirk 1982, p. II Odekirk 1982, p. II.</ref>  Den spesielle finér kom fra Roddis Manufacturing i [[Marshfield]], [[Wisconsin]]. Hamilton Roddis hadde et lag med unge kvinner som glattet ut den (vanligvis tynne) sterke bjerkefinér før den ble sent til California.<ref>[http://www.marshfieldnewsherald.com/article/20131023/MNH01/310230453/Marshfield-women-recall-building-engineering-marvels-skies?nclick_check=1 Marshfield women recall building engineering marvels of the skies] {{Wayback|url=http://www.marshfieldnewsherald.com/article/20131023/MNH01/310230453/Marshfield-women-recall-building-engineering-marvels-skies?nclick_check=1 |date=20141217024344 }}, Marshfield News Herald.</ref>

Et transportfirma med erfaring i å flytte hus transporterte flyet i gatene til Pier E i [[Long Beach]], California. De flyttet det i tre store deler, skroget, hver vinge og en fjerde, mindre, med halen. Etter at Hughes Aircraft hadde fullført montasjen, bygde de en hangar rundt flybåten med en rampe for sjøsetting av H-4 i havnen.<ref name="Parker, Dana T. pp. 49-58" />

Howard Hughes ble bedt om å prøvefly før en [[Senat]]skomite tok over i 1947, før regjeringen hadde bevilget midler. Under en [[United States Senate|senatshøring]] 6. august 1947 (den første av en serie høringer), sa Hughes <ref>''The Great Aviator: Howard Hughes, His Life, Loves & Films — A Documentary''. Los Angeles:Delta Entertainment Corporation, 2004.</ref>
:''The Hercules was a monumental undertaking. It is the largest aircraft ever built. It is over five stories tall with a wingspan longer than a football field. That's more than a city block. Now, I put the sweat of my life into this thing. I have my reputation all rolled up in it and I have stated several times that if it's a failure, I'll probably leave this country and never come back. And I mean it''. 
Senatshøringene er nå offentlige.

Alt i alt, utviklingskostnadene for flyet nådde 23 million dollar.<ref>{{cite web|url=http://www.history.com/this-day-in-history/spruce-goose-flies|title=This Day in History: November 2 |  website=HISTORY.com|publisher=A&E Television Networks, LLC|accessdate=14. februar 2017}}</ref> Dette beløpet tilsvarer 283 millionen i 2016.<ref>{{cite web|title=CPI Inflation Calculator|url=https://data.bls.gov/cgi-bin/cpicalc.pl|publisher=Bureau of Labor Statistics, United States Government|accessdate=14. februar 2017}}</ref>