Redigerer Hugh O’Flaherty (avsnitt)

== Liv og virke ==
===Studier===
Kort etter sønnens fødsel flyttet hans foreldre, James og Margaret, til [[Killarney]].<ref>{{Cite book|last=Fleming|first=Brian|title=The Vatican Pimpernel: the wartime exploits of Monsignor Hugh O'Flaherty|publisher=Collins Press|year=2008|location=Wilton, Cork|page=14|url=https://books.google.com/books?id=e_cMAQAAMAAJ|isbn=978-1-905172-57-3}}</ref> Familien bodde på en golfbane der, der James O'Flaherty arbeidet som ''steward''.<ref>Fleming 2008, s. 14–15</ref> I de sene tenårene hadde unge O'Flaherty et [[Handicap (golf)|''scratch handicap'']] og fikk et stipend til en lærerskole.

Imidlertid begynte han i 1918 ved [[Mungret College]], et lærested ledet av [[jesuittene]] i [[County Limerick]] som forberedte unge menn til et kall som prester i misjonene.<ref>Fleming 2008, p. 15</ref> Normalt skulle studentene være i aldersgruppen 14 til 18 år. Da O'Flaherty begynte, var han noe eldre enn de fleste, omkring tyve år.<ref>{{Cite book|last=Gallagher|first=J.P.|title=The Scarlet and the Black: The True Story of Monsignor Hugh O'Flaherty, Hero of the Vatican Underground|publisher=Ignatius Press|year=2009|location=San Francisco|page=13|url=https://books.google.com/books?id=ETkKxH5VpCsC&lpg=PP1&pg=PA13#v=onepage&q&f=false|isbn=978-1-58617-409-5}}</ref> Colleget tok inn noen eldre dersom de ble akseptert av en biskop som ville betale for dem.

O'Flaherty's sponsor var biskopen av [[Cape Town]], Cornelius O'Reilly, og det var meningen at han skulle virke i dette bispedømmet etter prestevielsen,<ref>{{Cite web|title=Angles on Hugh O'Flaherty |work=Irish Jesuit News |publisher=Jesuit Communication Centre |date=18. november 2008 |url=http://www.amdg.ie/2008/11/18/angles-on-hugh-oflaherty |archive-url=https://web.archive.org/web/20081205062022/http://www.amdg.ie/2008/11/18/angles-on-hugh-oflaherty/ |url-status=dead |archive-date=5. desember 2008 |accessdate=13. august 2011 |df=dmy-all }}</ref> noe som ville være litt av en overgang for en ung mann som aldri hadde satt sin fot utenfor [[Munster]]. Mens O'Flaherty var i Mungret pågikk [[den irske uavhengighetskrig]].<ref>{{Cite web|title=Mgr Hugh O'Flaherty – Scarlet Pimpernel of the Vatican |work=The Carlow Nationalist |publisher=The Nationalist & Leinster Times Limited |date=Mars 2011 |url=http://www.carlow-nationalist.ie/tabId/392/itemId/9289/Mgr-Hugh-OFlaherty--Scarlet-Pimpernel-of-the-Vat.aspx |accessdate=14. august 2011 |archiveurl=https://archive.today/20120723203515/http://www.carlow-nationalist.ie/tabId/392/itemId/9289/Mgr-Hugh-OFlaherty--Scarlet-Pimpernel-of-the-Vat.aspx |archivedate=23. juli 2012 |url-status=dead |df=dmy }}</ref>

I 1922 ble han sendt til [[Roma]] for å avslutte sine prestestudier. Han kom seg aldri til sitt sørafrikanske bispedømme, fordi Vatikanet bad om å få bruke ham i sin tjeneste.

===Prest===
Han ble presteviet i 1925. Så ble han opptatt i det pavelige diplomati, og ble postert til [[Egypt]], [[Haiti]], [[Santo Domingo]] og [[Tsjekkoslovakia]]. I 1934 ble han [[monsignore]] og deretter medarbeider ved [[Det hellige officium]] i [[den romerske kurie]].

Han var en lidenskapelig golfspiller, og på fritiden spilte han regelmessig med [[Galeazzo Ciano|grev Ciano]], Italias utenriksminister og [[Benito Mussolini]]s svigersønn. Etter krigens utbrudd kunne O'Flaherty regelmessig besøke krigsfangeleirer og forhørte seg da etter soldater som var meldt savnede. Fant han noen, informerte han via [[Radiovaticana]]s relevante språksendinger de pårørende.

===''«Vatikanets røde pimpernell, 1943-1944»''===
Etter at Mussolini ble styrtet i 1943 ble de allierte soldater riktig nok løslatt fra leirene, men ''Wehrmacht'' tok snart etter kontrollen, og slik stod de i fare for å bli tatt til fange på nytt. De italienske jøder kom også i akutt fare i og med den tyske okkupasjon. Mange krigsflyktninger vendte seg til O’Flaherty, som så begynte å organisere en hemmelig organisasjon for å hjelpe slike trengende i sikkerhet i [[Kloster|klostre]], kirkelige bygninger, gårdsbruk og privathus. Slik kunne ikke minst mange jøder redde livet. Et av de første skjulestedene var rett ved siden av det lokale SS-hovedkvarteret.

På denne tiden bodde han på det tyske prestekollegium [[Campo Santo Teutonico]] i Vatikanstaten, rett ved sitt arbeidssted i Palazzo Sant'Ufficio. Der bodde han sammen med blant andre den nederlandske tidligere biskop i Norge, msgr. [[Jan Olav Smit]], som han samarbeidet med også etter krigen. Og det var herfra han koordinerte sitt hjelpeapparat i 1943/44.<ref>{{Literatur |Autor=Stefan Heid, Johann Ickx |Titel=Der Campo Santo Teutonico, das deutsche Priesterkolleg und die Erzbruderschaft zur Schmerzhaften Mutter Gottes während des Zweiten Weltkriegs |Hrsg=Michael Matheus, Stefan Heid |Sammelwerk=Orte der Zuflucht und personeller Netzwerke. Der Campo Santo Teutonico und der Vatikan 1933-1955 |Band= |Nummer= |Auflage= |Verlag= |Ort=Freiburg i. Br. |Datum=2015 |ISBN=978-3-451-30930-4 |Seiten=137-169}}</ref> 

For sitt nettverk rekrutterte han flere prester (som to unge ny-zealandere, [[Owen Snedden]] og John Flanagan), to agenter som arbeidet for [[Frie Frankrike|de frie franske styrker]], François de Vial og Yves Debroise, kommunister og en sveitsisk greve. Blant hans nærmeste medhjelpere var den britiske oberst [[Sam Derry]], [[Delia Murphy]] som var den irske ambassadør [[Thomas J. Kiernan]]s hustru, og [[Chetta Chevalier]] fra Malta, som også skjulte flyktninger i sine egne hus. Andre medarbeidere var blant andre [[Aurelio Borg]], [[Ugolino Gatt]], og [[Egidio Galea]]. En viktig kontaktperson var den britiske diplomat ved Pavestolen, [[Francis Osborne, 12. Duke of Leeds|Sir D’Arcy Osborne]].

Msgr. O'Flahertys farligste og mektigste motstander var [[SS-Obersturmbannführer|Obersturmbannführer]] [[Herbert Kappler]], som var kommandant for der [[Sicherheitspolizei]] (SS) og [[Sicherheitsdienst]] (SD) i Roma. Han hadde forstått at O’Flaherty hadde bygget opp et hemmelig hjelpenettverk, og forsøkte nå å få ham arrestert og drept. Men O’Flaherty klarte om og om igjen å forlate Vatikanstaten uoppdaget og besøke skjulesteder og ha hemmelige rådslagninger. Han forkledte seg blant annet som tigger, postbud, [[nonne]] eller til og med som tilhørende okkupasjonsmakten. Til slutt ble det forøvet et attentat mot hans liv i Vatikanet, men det mislyktes.

===Etter frigjøringen av Roma===
Da de allierte i juni 1944 rykket inn i Roma var 6.425 av de skjulte rømlinger fortsatt i live. O'Flaherty krevde at de tyske fanger nå også skulle behandles vel. Han tok en flytur til [[Sør-Afrika]] for å treffe italienske krigsfanger, og til [[Jerusalem]] for å besøke jødiske flyktninger. Av de 9.700 jødene i Roma var 1.007 blitt deportert til [[Auschwitz]]. Resten var i skjul, over 5.000 av dem skjult av den katolske kirke − 300 i det vatikanske ekstraterritoriale område i [[Castel Gandolfo]], 200 eller 400 (overslagene spriker) som «medlemmer» av [[palatinergarden]] - omlag 1.500 i klostre, konventer og prestekollegier. De resterende 3.700 lå i skjul i private hjem.<ref>[http://www.rootsweb.com/~irlker/scarlet.html ''Hugh O'Flaherty'' profile at rootsweb.com] lest 9. desember 2006</ref>

Ved frigjøringen av Roma tok O'Flahertys og Derrys organisasjon seg av 3.925 flyktninger fra krigsfangeleirer og soldater som hadde unngått å bli arrestert. Av dem var 1.695 briter, 896 sørafrikanere, 429 russere, 425 grekere og 185 amerikanere -og resten fra tyve andre land. I tillegg var det jøder og forskjellige andre kvinner og menn som ble ivaretatt av O'Flaherty personlig.

De allierte klarte å ta Herbert Kappler til fange og etterhvert ble han dømt til livsvarig fengsel. Msgr. O’Flaherty besøkte Kappler hver måned i fengsel - først satt han i militærfengsel Romas vestre forsteder, så i [[Gaeta]]. I 1959 konverterte Kappler til [[katolisismen]] og ble [[dåp|døpt]] av O’Flaherty.

Etter krigen mottok Hugh O’Flaherty heder og utmerkelser. Han mottok den [[USA|amerikanske]] ''[[Medal of Freedom (1945)|Medal of Freedom]]'' og ble utnevnt til ''commander'' av ''[[Order of the British Empire]]''. Msgr. O’Flaherty takket nei til en italiensk statspensjon. 

I 1960 fikk han hjerteslag under feiringen av [[den hellige messe]]. Det var rett før det skulle bekjentgjøres at han skulle bli biskop og pavelig utsending til [[Tanganyika]]. I stedet ble han bragt til Irland. Der bodde han hos sin søster Bride Sheehan i Cahersiveen til sin død.