Redigerer Hugh Gaitskell (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hugh Gaitskell var tredje og yngste barn av Arthur Gaitskell (1870–1915), fra Indian Civil Service, og Adelaide Mary Gaitskell, født Jamieson (død 1956), hvis far, [[George Jamieson]], var [[generalkonsul]] i [[Shanghai]] og før det hadde vært dommer ved British Supreme Court for China and Japan. Hugh ble utdannet ved [[Dragon School]], [[Winchester College]] og [[New College (Oxford)|New College]] i [[Oxford]], hvor han tok en grad i filosofi, politikk og økonomi i 1927. 

=== Politisk engasjement og karriere ===
Han ble politisk engasjert som følge av [[generalstreiken i 1926]],{{tr}} og underviste gruvearbeidere i økonomi for [[Workers' Educational Association]] i [[Nottinghamshire]]. På 1930-tallet arbeidet han ved [[University College London]], hvor han ledet avdelingen for politisk økonomi.

I årene 1933/1934 var han gjesteforeleser ved [[Universität Wien|universitetet i Wien]], der han kom i kontakt med blant annet [[Ludwig von Mises]]. Gaitskell ble øyenvitne til [[Februarkämpfe]] («februarkampene») og den begynnende [[Austrofascisme|stenderstaten]], noe som gjorde ham til overbevist tilhenger av det parlamentariske demokrati og til en reformistisk [[sosialdemokrati|sosialdemokrat]].{{tr}}

Gaitskell ble innvalgt i [[House of Commons|det britiske underhuset]] for en valgkrets i [[Leeds]] i 1945, og innehadde en rekke ministerposter før han ble finansminister i [[1950]]. På denne tiden oppstod et motsetningsforhold mellom Gaitskell og [[Aneurin Bevan]] som følge av diskusjonen om Storbritannia skulle innføre egenandeler i helsevesenet for å betale for [[Koreakrigen]].{{tr}}

Etter at [[Clement Attlee]] gikk av som partileder i 1955 forsøkte både Gaitskell og Bevan å bli valgt til ny leder, men Gaitskell gikk seirende ut av avstemningen. Valget av Gaitskell til leder falt sammen med en av Labours svakeste perioder, og han har av noen blitt beskrevet som «den beste statsministeren Storbritannia aldri hadde».{{tr}}

I 1959 hadde Labour ventet å vinne valget, men etter at det ble sådd tvil om et forslag om å øke pensjonene og som følge av en svært vellykket konservativ populistisk kampanje under slagordet ''Life is better with the Conservatives, don't let Labour ruin it'',{{tr}} oppnådde partiet ikke noe flertall.

Gaitskell forsøkte tidlig å modernisere partiet, og gikk inn for å oppheve programfestingen av massiv nasjonalisering av industri.{{tr}} Samtidig var han en motstander av at Storbritannia ensidig skulle ta i bruk atomvåpen.{{tr}}

Uenighet innad i partiet førte til opprettelsen av en ''[[Campaign for Democratic Socialism]]'' som forsvarte Gaitskells synspunkter på begynnelsen av 1960-tallet. Mange av CDS-medlemmene deltok senere i grunnleggelsen av [[Social Democratic Party (Storbritannia)|SDP]] i 1981. Gaitskell støtte imidlertid mange av sine tilhengere fra seg på grunn av sin motstand mot britisk medlemskap i [[EEC]], som han i 1962 hevdet var «slutten på tusen års øyhistorie».{{tr}}

Han døde etter et plutselig anfall av [[lupus erythematosus]] i 1963, og ble etterfulgt som Labour-leder av [[Harold Wilson]].