Redigerer Hugenotter (avsnitt)

== Hugenottenes fremvekst ==
Den første reformerte menigheten i Frankrike ble stiftet i hemmelighet i 1555. Hugenottene tok avstand fra katolsk dyrkelse av [[skytshelgen]]er, noe som i katolske øyne utsatte hele samfunnet for fare. 4. september 1557 ble hugenott-menigheten avslørt og beleiret av rasende katolikker. [[Garnison]]en måtte rykke ut og eskortere menigheten trygt gjennom den opprørte folkemengden. Franske konger forpliktet seg i kroningseden til å forfølge ethvert [[kjetteri]], men enkedronning [[Katharina av Medici]] bekymret seg mer over utsikten til en [[borgerkrig]]. Hun satset derfor på en toleranseerklæring, Saint-Germain-ediktet, som ble kunngjort i hennes mindreårige sønns navn. Her fikk hugenottene lov til å samles til [[gudstjeneste]] utenfor byene i noen av landets distrikter. Sore deler av befolkningen var svært opprørt over løsningen som de anså som et svik mot kongens ed. Mange hugenotter tilhørte land-[[adel]]en som åpnet slottene sine for sine trosfeller som ofte var byfolk, men ikke fikk dyrke sin tro innenfor bymurene. Snart var det adelen som kontrollerte bevegelsen, og dette banet vei for protestantismen inn i selve [[hoff]]et. Dermed stod det franske kongehus i skvis mellom en voksende protestantisk fraksjon og en konservativ, katolsk adel. Våren 1562 toppet det seg da katolikker marsjerte til hoffet i [[Fontainebleau]] for å ta kongen under sin «beskyttelse», mens hans mor enkedronningen ble nødt til å ta katolikkenes side.<ref>{{Kilde www |url=https://www.fortid.no/tidsskrift/fortid_1504.pdf |tittel=Sverre Erland Rosenberg: «Hugenottene», ''Fortid'' (s. 61-62) |besøksdato=2023-06-15 |arkiv-dato=2023-06-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230627025947/https://www.fortid.no/tidsskrift/fortid_1504.pdf |url-status=yes }}</ref>

En [[massakre]] på en hugenottisk [[menighet]] i Vassay samme år gav støtet til en [[De franske religionskrigene|30-årig religionskrig]] i Frankrike. Den verste hendelsen i denne krigen er kjent som [[Bartolomeusnatten]]. Den [[24. august]] [[1572]] ble det satt i gang et blodbad i [[Paris]] der flere tusen hugenotter ble drept.

[[Ediktet i Nantes]] gav i [[1598]] hugenottene visse [[fristeder]]. Senere ble de igjen utsatt for sterkt press fra den franske kongen, og i [[1685]] ble ediktet i Nantes opphevet. Mellom 200&nbsp;000 og 250&nbsp;000 hugenotter emigrerte på grunn av forfølgelsene. Særlig dro de til [[Sveits]] og mange stater i dagens [[Tyskland]] (hovedsakelig [[Brandenburg]]-[[Preussen]], som de kom til å sette et sterkt preg på), [[England]], [[Nederland]] og [[Nord-Amerika]].

Noen hugenotter kom til Norge, der slektene [[Faye (slekt)|Faye]] og [[Michelet (slekt)|Michelet]] nedstammer fra hugenotter. Michelet-familien fra [[Metz]] kan spores tilbake til [[1444]].<ref>[http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I5045&tree=roy Michelet-familien fra Metz]</ref>

Denne [[utvandring]]en var et stort tap for Frankrike, ettersom hugenottene var dyktige borgere. Først ved [[den franske revolusjon]] i [[1789]] fikk de fulle [[borgerrettigheter]].