Redigerer Hospitalsløkkan vognhall (avsnitt)

== Historie ==
Plassering for byens første vognhall for [[trikken i Trondheim]] stod opprinnelig mellom flere områder. Blant annet var [[Trondhjem Gassverk|Gassverktomta]] og [[Museumsplass]] på [[Kalvskinnet]] og [[Eli plass]] ved [[Lademoen skole]] noen av flere alternativer.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sæther, Olaf S. | utgivelsesår = 1976 | tittel = Kollektivtrafikken i Trondheim gjennom 75 år | forlag = Trondheim trafikkselskap | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016053048111 | side = 23 }}</ref> Valget falt til slutt på eiendommen ved [[Hospitalsløkkan (vei)|Hospitalsløkkan]] 20 vest for [[Vestre folkebad]], som var eid av [[Trondhjems Hospital]] og som ble solgt for 44 000 kroner. Byggekomiteen valgte denne eiendommen på grunnlag av nærhet til sporveisnettet og fordi man kunne samle virksomhetene, inkludert en omformerstasjon, på ett felles område.<ref>Kjenstad, Rune (2004). s. 30</ref>

Bygningen ble oppført i 1901 for [[Trondhjems Elektricitetsværk og Sporvei]] etter tegninger av [[Alf Hofflund]] og [[Gabriel Kielland (1871–1960)|Gabriel Kielland]]. Den hadde ved åpningen et areal på 750 m² og plass til 16 sporvogner. Vognhallen var tilknyttet trikkenettet [[Ila (Trondheim)|Ila]]–[[Buran (Trondheim)|Buran]] i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] via [[Lillegata (Trondheim)|Lillegata]].<ref>Støren, Wilhelm (1983). s. 356</ref> Vognhallen ble benyttet som verksted fra 1914 etter at kapasitetsproblemer gjorde at [[Voldsminde vognhall]] ble oppført ved [[Mellomveien (Trondheim)|Mellomveien]] på [[Lademoen]].<ref>Kjenstad, Rune (2004). s. 61</ref> Etter at [[Dalsenget vognhall]] sto ferdig oppført i 1923, ble vognhallen ved Hospitalsløkkan overdratt til elektrisitetsverket og bygget om til kontor- og administrasjonsbygning.<ref>Christiansen, Per (2009). s. 95</ref><ref>Kjenstad, Rune (2004). s. 77</ref>

På begynnelsen av 1990-årene fungerte bygget som kontor- og servicelokaler for Byåsen distrikt, som var en av kommunens bydelsadministrasjoner.<ref>Bratberg, Terje (2008). s. 618</ref> I 2004 ble vognhallen solgt til private og bygget om til 36 leiligheter, hvor det i 2011 ble tilført nye takutbygg.<ref>[https://www.adressa.no/okonomi/i/V91vR6/de-nye-leilighetene-var-fulle-av-fukt-og-sopp Adressa.no – De nye leilighetene var fulle av fukt og sopp] (Av Børge Sved. Publisert 25. august 2012, besøkt 11. februar 2023)</ref> 

På naboeiendommen til vognhallen ble det i 1901 oppført en omformerstasjon og kontorbygning for Trondhjems Elektricitetsværk og Sporvei. Denne bygningen ble oppført i samme byggestil og med samme arkitekter. Omformerstasjonen ble tilført strøm fra [[Øvre Leirfoss kraftverk]], som for øvrig ble oppført samme år og i tilsvarende byggestil etter tegninger av Gabriel Kielland.<ref>Christiansen, Per (2009). s. 94</ref> Strømmen ble ført fra kraftverket i luftlinje til Valøya overføringsstasjon og videre i bakken til Hospitalsløkkan med en spenning på 7 000 volt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kvaal, Stig og Wale, Astrid | utgivelsesår = 2000 | tittel = En spenningshistorie: Trondheim Energiverk gjennom et århundre | isbn = 8299574900 | forlag = Trondheim energiverk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021100052 | side = 41 }}</ref> Bygningen i Hospitalsløkkan 20A var i bruk som omformerstasjon frem til 2004, mens kontorlokalene ble benyttet av ulike kommunale og statlige aktører fra 1979. Bygningen ble solgt til billedkunstneren [[Håkon Gullvåg]] i 2004, som bruker den som atelier.<ref>[https://www.nrk.no/trondelag/omformerstasjon-og-trikkestall-1.11922389 NRK.no – E-verkets omformerstasjon og Sporveiens vognhall] (Av Per Kristian Johansen Hasselberg. Publisert 9. september 2014, besøkt 11. februar 2023)</ref>