Redigerer Horror vacui (avsnitt)

== I naturfilosofien==
Horror vacui, også kalt [[plenisme]], var et [[prinsipp]] i [[mekanikk]]en før [[Isaac Newton]]s tid (1643–1727). Uttrykket stammer fra den greske filosofen og naturforskeren Aristoteles (384–322 fvt.) som mente det finnes en kraft i naturen som forsøker å fylle tomrom med materie. Dette var blant annet grunnen til at et [[vakum|lufttomt]] rør blir fylt med væske som står i forbindelse med røret. Ifølge plenismen eksisterer det derfor ikke et absolutt ingenting i universet. 

Også [[Descartes]] (1596–1650) var plenist og benektet eksistensen av tomt rom i sine mekanistiske bevegelseslover. Heller ikke [[Galileo Galilei]] (1564–1642) avviste denne forestillingen, og først hans nærmeste etterfølgere [[Evangelista Torricelli]] (1608–1647) og [[Blaise Pascal]] (1623–1664) lyktes å kartlegge den betydningen [[lufttrykk]]et har for for eksempel vann som stiger i en [[pumpe]]. [[Hypotese]]n om horror vacui ble derfor erstattet av [[Newtons bevegelseslover]] og naturlovene som er avledet fra disse.