Redigerer Horg (kult) (avsnitt)

== Etymologi ==
Begrepet «horg» stammer fra [[urgermansk]]e ''*harruga-'', som igjen går tilbake til [[indoeuropeisk]] ''*kar-'', ''*ker-'', «hard»; ordet foreslås beslektet med det norske ordet «hard», det [[gammelengelsk]]e ''hearg'', «hedensk tempel»; og [[gælisk]] ''carn'', «steinhaug».<ref>{{cite book|last1=de Caprona|first1=Yann|title=Norsk etymologisk ordbok tematisk ordnet|date=2014|publisher=Kagge Forlag AS|location=Oslo|isbn=978-82-489-1054-1|edition=5. opplag/|page=215}}</ref> Det kan også gjenfinnes i [[gammelhøytysk]]e ''haruc'' (flertall ''harugâ'') og det gammelengelske ''hearg'' (flertall ''heargas'') kan gjenfinnes overlevd i stedsnavn som eksempelvis [[Harrow (distrikt)|Harrow]], i dag en bydel i [[London]], og betyr «hellig sted».<ref>Simek (2007): Dictionary of Northern Mythology, side 156</ref> I Sverige ble formen ''harge'' benyttet mens danskene benyttet ''harr'', som antagelig inngår i det moderne navnet Har(r)eskoven. I nærheten av [[Sumba]] på [[Færøyene]] finnes en lokalitet kalt Hørg. I Norge finnes stedsnavnet [[Horg]].

[[Jacob Grimm]] lister opp i verket ''Deutsche Mythologie'' ordet ''haruc'' og nevner at det kan oversettes med blant annet de [[latin]]ske begrepene ''fanum, delubrum'' (tempel, helligdom), ''lucus, nemus'' (lund) og det [[gresk]]e ''temenos'' (hellig grunn). Teksten ''nemus plantavit: forst flanzôta, edo haruc, edo wih''<ref>Diut. 1, 492</ref> («han plantet en lund, eller ''haruc'' [horg] eller wih [vi]») var ifølge Grimm et tegn på at ''haruc'' likesom ''wih'' opprinnelig betydde «hellig lund». I det [[angelsaksisk]]e diktet ''[[Beowulf]]'' finnes ordet ''heargtrafum''.<ref>Beowulf 349</ref> [[Britt-Mari Näsström]] mener disse referansene tyder på at horgen var en gammel form for kultplass, og oversetter ''heargtrafum'' som «horgteltet», et sted hvor folk ofret for å unnslippe uhyret [[Grendel]] i ''Beowulf''.<ref name= Nasstrom87>Näsström, Britt-Mari (2001): Blot, side 87</ref>

I det [[Germanere|germanske]] lovverket ''[[Lex Ripuaria]]'' fra [[600-tallet]] er begrepet ''harahus'', «hellig-hus», blitt overlevert fra [[Hedendom|hedensk]] tid, det refererer til en form for domshus, opprinnelig oppført i tre.