Redigerer Honorius av Canterbury (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn, misjonær===
Han var [[Romerriket|romer]] av fødsel, og kan ha vært en av de første misjonærene som ble sendt til [[England]] av pave [[Gregor I|Gregor den store]] for å evangelisere landet. Det er dog mer sannsynlig at han kom i den andre gruppen i [[601]].<ref name=Hindley43>Hindley ''Brief History of the Anglo-Saxons'' pp. 43–45</ref><ref name=ASE112>Stenton ''Anglo-Saxon England'' p. 112–113</ref> Det er ikke kjent hvorvidt Honorius var et navn han hadde fra fødselen, eller om han valgte det senere, da han ble erkebiskop.<ref name=Sharpe3>Sharpe "Naming of Bishop Ithamar" ''English Historical Review'' p. 3</ref>

===Erkebiskop===
I 627 ble han konsekrert som erkebiskop av [[Paulinus av York]] i [[Lincoln, England|Lincoln]].<ref name=Blair96>Blair ''World of Bede'' pp. 96–97</ref> Honorius skrev til pave [[Honorius I]] og oppfordret ham til å opphøye bispesetet i [[York]] til erkebispedømme, slik at når én erkebiskop av England døde, den annen kunne  konsekrere den avdøde erkebiskops etterfølger. Paven gik kmed på dette. Han sendte et [[pallium]] som skulle til Paulinus. 

Men det kom ikke frem i tide.<ref name=DNB>Hunt "Honorius (St Honorius)" ''Oxford Dictionary of National Biography''</ref> For sa Paulinus etter kong [[Edwin av Northumbria]]s død måtte flykte fra York ble han tatt imot av Honorius og utnevnt til [[Rochester bispedømme (England)|biskop av Rochester]]. 

Honorius konsoliderte konversjonen av England ved å sende [[Felix av Burgund]] (St. Felix) til [[Dunwich]].<ref name=Brooks65>Brooks ''Early History of the Church of Canterbury'' pp. 65–67</ref> Det er godt mulig at kong [[Sigeberht av East Anglia]], som hadde gått over til den kristne tro mens han var i landflyktighet på det uropeiske kontinent, allerede kjente Felix, og stod bak Felix' reise til Honorius. Erkebiskop Honorius konsekrerte antagelig Felix som første [[East Anglia bispedømme|biskop av East Anglia]]<ref name=Walsh268>Walsh ''New Dictionary of Saints'' p. 268</ref>, skjønt det kan ikke utelukkes at dette hadde skjedd allerede før han kom fra kontinentet.

Honorius konsekrerte også den første angelsaksiske biskop, Ithamar av Rochester,<ref name=Brooks65/> og hans etterfølger var også en engelsk innfødt.<ref name=Hindley43/>

Erkebiskop Honorius hadde få konflikter med den irske misjonsinnsats, og beundret [[Aidan av Lindisfarne]], en av de ledende irske misjonsprester.<ref name=Mayr94>Mayr-Harting ''Coming of Christianity'' p. 94</ref>

Etter erkebiskop Honorius' død skulle det ta 18 måneder før hans etterfølger kom på plass.

===Død, ettermæle===
Honorius døde 30. september 653,<ref name=Handbook213>Fryde, et al. ''Handbook of British Chronology'' p. 213</ref> som den siste av de gregorianske misjonærer.<ref name=Sharpe3/> Han ble begravet i St. Augustine's kirke i Canterbury.<ref name=DNB/> Han bøe senere venerert som helgen, med festdag 30. september.<ref name=Walsh268/> Hans relikvier bøe overført til en ny grav i 1091, og omtrent på den samme tid ble hans hagiografi nedtegnet av [[Goscelin]].<ref name=Blair539>Blair "Handlist of Anglo-Saxon Saints" ''Local Saints and Local Churches'' p. 539</ref> I 1120-årene vites det at hans relikvier fortsatt var i St. Augustine's.<ref name=Absent217>Hayward "Absent Father" ''Journal of Medieval History'' p. 217 footnote 72</ref>