Redigerer Hongkong (avsnitt)

== Historie ==
=== Prehistorisk tid ===
Regionen har vært bebodd i nærmere 5000 år. Utgravninger fra [[1920-tallet]] bragte for dagen steinalderfunn som kan vitne om innflytelse fra nordkinesiske steinalderkulturer, som for eksempel [[Longshankulturen]]. På øyene [[Lantau]] og [[Lamma]] ble det funnet bronseverktøy og -våpen. Steingravurer funnet flere steder i territoriet dateres til bronsealderen ([[Shang-dynastiet]]). Andre gjenstander som formodes å stamme fra 6. til det 3. årh. f.Kr. ([[de stridende rikers tid]]) beviser at territoriets tidlige innbyggere var kulturelt knyttet til befolkningen i det omliggende [[Guangdong]].

=== Del av det kinesiske keiserrike ===
I [[100-tallet]]s [[Han-dynastiet|Han-dynasti]] ble området bosatt av [[Han-kinesere]]. Under [[Tang-dynastiet]] var regionen omkring [[Guangzhou|Kanton]] et betydelig handelsområde og området rundt dagens Hongkong og [[Shenzhen]] hadde havner som betjente denne handelsvirksomheten. Både [[salt]]produksjon og perledyrking fikk et oppsving. Men befolkningen rundt Hongkong var nokså liten. Den første sterke tilflyttingsbølgen fra det nordlige Kina begynte under [[Song-dynastiet]] mellom [[970]] og [[1279]].

Etter at [[mongolene]] klarte å erobre Kina, flyktet song-herskerne til det som nå er [[Kowloon]]. I [[1276]] overgav de seg. I [[slaget ved Yamen]] utslettet mongolerhæren de siste rester av songhæren i [[1279]], og da skal en ledende embedsmann ved hoffet ha tatt med seg de to gjenblivende prinsebarna fra Song-dynastiet og kastet seg i havet.

Etter at [[Yuan-dynastiet]] hadde etablert sitt herredømme også rundt Hongkong, ble innvandringen fra nord sterkere. Men som tidligere var området relativt utenom allfarvei. Hovednæringene var fiske og perledyrking.

=== Handelsforbindelser med Portugal ===

I [[1517]] ankom den [[Portugal|portugisiske]] handelsmannen [[Fernão Pires de Andrade]] til sørkinakysten for å forhandle med handelshusene i [[Guangzhou|Kanton]]. Gamle dokumenter forteller at portugiserne steg i land på en øy de kalte ''Tuen-Mun'' og tok livet av noen av de fastboende der, og antagelig var denne øya en del av det senere Hongkong. Gamle kart viser at det på denne tid hadde vokst frem noen landsbyer der.

Etter [[Ming-dynastiet]]s fall og etter at [[Taiwan]] ble erobret av [[Koxinga]], ble Hongkong del av distriktet Xin'an (新安縣). [[Qing-dynastiet]]s keiser [[Kangxi]] befestet kysten og bygde militærleirer for å kunne beskytte kystlandet bedre.

=== Britisk herredømme ===
Etter at portugiserne allerede hadde etablert en handelspost i [[Macao]] på motsatt side av [[Perlefloden]]s brede munning, kom [[det britiske Ostindia-kompani]] (''British East India Company'') for første gang til. Handelen i Hongkong med engelske handelsmenn vokste sterkt, og i [[1711]] grunnla britene et handelshus i [[Guangzhou|Kanton]].

Varer fra Kina var svært etterspurt i Europa. [[Te]], [[silke]] og andre asiatiske luksusgoder var meget ettertraktet. Men britene kunne ikke finne meget som kineserne interesserte seg for å kjøpe fra dem. Men de begynte etter hvert å eksportere [[opium]] til Kina. Da den keiserlige regjering forsøkte å kvele opiumshandelen, brøt det ut krig. Under den [[første opiumskrig]]en okkuperte britene Hongkongøya [[20. januar]] [[1841]], og Kina avstod dette året øya etter at krigen var avsluttet under Nanking-traktaten. Året etter ble Hongkong opprettet som britisk kronkoloni. 
[[Fil:CIA-HongKong.jpg|thumb|300px|Området britene styrte: Hongkong, nærliggende øyer og New Territories - Kowloon halvøyen.]]
Etter hvert ble kolonien et viktig handelssentrum. De første tyve årene under britisk styre var det liten kontakt mellom europeerne og kineserne. Det var først i [[1862]] at det ble ansatt embedsmenn som skulle bli gitt opplæring i kantonesisk, noe som førte til bedre relasjoner.

Under den [[andre opiumskrig]]en fikk britene kontroll over hele Kowloon. Den [[9. juni]] [[1898]] fikk britene en leieavtale for de ''nye territoriene'' – områdene mellom Kowloon og Shenzhenelven, for 99 år. Avtalen omfattet i tillegg 235 større og mindre øyer. Med disse områdene ble det mulig å gjøre kolonien i høyere grad selvhjulpen med vannforsyning og matproduksjon, og den ble lettere å forsvare militært.

De handelsliberaliseringer som europeerne tvang gjennom overfor Kina etter opiumskrigene førte til at Hongkong ble en ledende frihandelssone i Øst-Asia, ikke bare for britene, men også amerikanske handelsfolk. Et alvorlig, men kortvarig utbrudd av byllepest i [[1890-årene]], gav kolonien en økonomisk knekk.

Hongkong ble tilfluktssted for tidligere [[Taipingopprøret|Taiping]]-opprørere, monarkister (etter grunnleggelsen av den kinesiske republikk i [[1912]]) og kommunister (etter [[Chiang Kai-shek]]s kommunistforfølgelse i [[1927]]). Folketallet steg mellom [[1851]] og [[1931]] fra 33&nbsp;000 til 879&nbsp;000 innbyggere, hvorav 95 prosent var kinesere. 
Kolonien forble likevel liggende i skyggen av den mye større storbyen [[Shanghai]], og slik var det frem til [[1949]] da kommunismens seier på fastlandet skapte nye realiteter også for Hongkong.

Etter kommunistenes maktovertagelse kom en million flyktninger til Hongkong, som vokste til en betydelig industriby. [[Folkerepublikken Kina]] vegret seg lenge for å forlange området tilbake, men inntok etter hvert en annen holdning. I 1980-årene, da man ble nødt til å ta inn over seg at leieavtalen for ''New Territories'' nærmet seg opphør, ble det nødvendig med forhandlinger om Hongkongs fremtid. Den kinesisk-britiske felleserklæring av [[19. desember]] [[1984]] fastslo at hele Hongkong skulle bli et spesielt administrativt område under Beijing i [[1997]].

=== Spesiell administrativ region ===
Den [[1. juli]] [[1997]] overtok Folkerepublikken suvereniteten, men avtalen fra 1984 innebar at Hongkong fikk rett til å beholde sin kapitalistiske økonomi og sitt styresett i minst 50 år. Til tross for dette har regjeringen i [[Beijing]] forsøkt å vedta lover som reduserer Hongkongs selvstyre, noe som har ført til massive protester og demonstrasjoner.

Styresettet er i det store og hele preget av utstrakt økonomisk liberalisme, og fungerer til dels demokratisk selv om det ved visse valg er begrenset stemmerett. Regjeringssjefen ''(Chief Executive)'' blir ikke direkte valgt, men utpekes av et valgkollegium hvis medlemmer er delvis utnevnt av Kina, og delvis kåret ved valg med begrenset stemmerett. Konstitusjonen, som er nedfelt som del av grunnloven ''Basic Law'', ble approbert av Folkerepublikken Kinas nasjonale Folkekongress i mars 1990.

Hongkongs rettsvesen er for det meste tuftet på det engelske ''common law''-system. Det skal stå ved lag i det minste til [[30. juni]] [[2047]].

Alle borgere som er fylt 18 år har alminnelig stemmerett. Men stemmerett ved særskilte indirekte valg er avgrenset til omkring 180&nbsp;000 velgere i 28 funksjonelle valgkretser (forretnings- og profesjonssektorer). Regjeringssjefen velges av et 800 medlemmer stort valgkollegium sammensatt for det meste fra de nevnte funksjonelle valgkretser, men også tildels fra religiøse organisasjoner og fra lokale og sentrale styringsorganer. I kinesisk sammenheng regnes dette som demokratisk, men ikke etter vestlig standard.

Den første ''Chief Executive'' for Hongkong, [[Tung Chee-Hwa]], tiltrådte [[1. juli]] [[1997]], før dette valgsystemet hadde funnet sin endelige form. Det ble fulgt da hans etterfølger [[Donald Tsang]] ble valgt (tiltrådte [[21. juni]] [[2005]]). Tsang ble 1. juli 2012 etterfulgt av [[Leung Chun-ying]] som 1. juli 2017 ble etterfulgt av [[Carrie Lam]].<ref>https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/BR6wmw/carrie-lam-valgt-til-ny-leder-i-hongkong</ref>