Redigerer Homo denisova (avsnitt)

== Oppdagelsen ==
[[Fil:Turist den-peschera.jpg|mini|Turister framfor Denisovagrotten, der «Kvinne X» ble funnet.]]
[[File:Location Altay Mountains.PNG|thumb|Altajfjellene i Sentral-Asia]]
[[Fil:Den peschera anui.jpg|thumb|Utsikt fra Denisovagrotten. Undersøkelser av pollen og dyrebein gir kunnskap om klimaet da homo demisova levde.<ref>Hirst, Krist, [http://archaeology.about.com/od/dathroughdeterms/qt/denisova_cave.htm ''Denisova Cave (Siberia): Altai Mountain Paleolithic Site of Denisova Cave''] In: About.com Guide: Archeology.</ref> Resultatene tyder på at da homo denisova levde i Denisovagrotten var området dominert av [[Vanlig bjørk|bjørk]]eskog og [[furu]]skog, med store kalde flater i høyden. Det er kjennetegn for et kjølig klima.]]
I 2008 oppdaget russiske arkeologer fra Institutt for arkeologi og etnologi i [[Novosibirsk]], som jobbet i Denisovagrotten i [[Altaj (fjellkjede)|Altaj]] øst i [[Sibir]] et lite beinfragment fra lillefingeren til en ung person av slekten homo. De kalte funnet «Kvinne X» eller «Denisovakvinnen». Det henviser til mitokondrielt DNA og til funnet av en armring, men uten at en kan kjønnsbestemme fingeren.<ref name="The Guardian" >{{Citation|url=http://www.guardian.co.uk/science/2010/mar/24/new-human-species-siberia |title=New species of human ancestor found in Siberia |work=The Guardian |date=March 24, 2010 |first=Ian |last=Sample }}</ref><ref>Derevianko & Shunkov & Volkov (2008): «A paleolithic bracelet from Denisova cave» i: ''Archaeology Ethnology & Anthropology of Eurasia'' 34/2:13-25</ref>

Funnene i Demisovahulen ble gjort i et jordlag, som omtales som lag 11. Funnene av homo denisova i lag 11, var for fragmentarisk til å kunne dateres direkte. Men radioaktivt karbon av syv dyrebein fra lag 11 ga gjennomsnittsalderen til ca 50 000 år eller eldre i begge galleriene. De yngste sedimenter var 16 000 til 30 000 år gamle. Dermed har lag  11 gjenstander fra minst to forskjellige perioder. Og i sørgalleri nær stedet der fingerbeinet ble funnet, var det åpenbart forstyrrede sedimenter, som tyder på miksing av lagene.<ref name="Gibbons (2011)"/>

I lag 11 er det også gjenstandsfunn som en knytter til neandertalere, og til moderne mennesker. Anatoly Derevianko og hans kolleger som sto for utgravingen, foreslo en sekvensiell bosetning i hulen. Først var homo denisovaene i hulen for om 50 000 år siden, så kom neandertalerne i kort periode for om lag 45 000 år siden, og moderne mennesker fulgte så. Forskerne er enige i at  mikro[[stratigrafi]]en av hulen trenger mer analyse. De ønsker nye dateringer i lag 11 på flere dyrebein med kuttemerker.<ref name="Gibbons (2011)"/>