Redigerer Homøopati (avsnitt)

== ''Similia similibus curantur'' ==
[[File:Beydeman Gomeopatiya vzir.jpg|thumb|[[Alexander Beydeman]]s maleri «Homøopatien ser på [[allopati]]ens redsler» fra 1857 er en [[allegori]]sk framstilling av homøopatien som forholdsvis harmløs sammenliknet med datidens ofte livsfarlige [[skolemedisin]]. Homøopatiens «oppfinner» [[Samuel Hahnemann]] sees ytterst til høyre.]]

[[Fil:Rhustox.jpg|mini|140px|Eldre homøopatisk preparat: ''Rhus toxicodendron'' utvunnet av [[giftsumak]].]]

[[File:LedumPalustre15CH.jpg|thumb|Et homøopatisk remedium basert av [[finnmarkspors]]. Fordi fortynningen ''15CH'' her overstiger [[avogadrokonstanten]] inneholder preparatet ingen spor etter den opprinnelige [[urt]]en.]]

Før utviklingen av moderne medisin  var det vanlig å basere legebehandling på filosofiske læresetninger, så som ''Similia similibus curantur'' ([[latin]], «lignende helbredes med lignende») eller ''Contraria contrariis curantur'' ([[latin]] for «motsetninger helbreder motsetninger»). Et eksempel fra 1500-tallet på behandling etter likhetsprinsippet var å behandle sår med kokende [[olje]].<ref name="Romanovsky_1999_Lancet" />
Homøopatiens postulat – ''Similia similibus curantur''  – var at medisinske substanser (ofte omtalt som ''[[remedier]]'') som hos et friskt individ fremkaller visse symptomer, lindrer og behandler sykdommer hvor samme symptomer er tilstede.  Dette ble stilt i kontrast til en behandling hvor det gis medikamenter som hos friske individer frembringer andre symptomer enn dem man ønsker å lindre og behandle, – ''[[allopati]]'' (dannet av de greske ''allo'' og ''pathia'', «ulik» og «sykdom»). Begrepet allopati ble innført av Hahnemann i polemikk mot den tidens konvensjonelle medisinske behandlingsmetoder, som det ikke dekkende beskriver. Dette gjelder i enn større grad for dagens konvensjonelle medisin. Allikevel brukes begrepet allopati fortsatt blant homøopater og andre alternative medisinere mer generelt om [[skolemedisin|konvensjonell medisinsk]] behandling.

Vår tids homøopater sammenligner gjerne homøopati med den konvensjonelle medisinske teknikken [[hyposensibilisering]]. Her gir man små doser av det pasienten faktisk reagerer på, for å bygge opp en større toleranse. Hyposensiblisering er godt forklart [[immunologi]]sk, men det finnes ikke vitenskapelig evidens for at homøopatisk uttynning skal ha tilsvarende effekt. Homøopatisk uttynning blir ofte drevet så langt at det ikke er ett [[molekyl]] igjen av aktivt stoff, mens i oppløsningene som brukes ved hyposensibilisering, er det aktive stoffet til stede i sikker påvisbar konsentrasjon selv om konsentrasjonen er liten. Fordi det i den homøopatiske uttynningen ikke finnes noe virkestoff, bryter foreløpige forklaringsmodeller for effekten med de fysiske lover.<ref name="GrimesFACT">{{Citation|author=Grimes D R |title=Proposed mechanisms for homeopathy are physically impossible |journal=FACT |volume=17 |issue=3 |page=149 |year=2012 |doi=10.1111/j.2042-7166.2012.01162.x}}</ref>