Redigerer Holstein (interglasial) (avsnitt)

== Holstein i lys av nyere forskning ==
[[Isotoptrinn|Isotopundersøkelser]] av havbunnssedimenter har påvist flere istider og mellomistider enn tidligere kjent. Isotoptrinn med oddetall er varme perioder, og isotoptrinn med partall er kalde perioder. Isotoptrinn 1 er nåtiden, og numrene stiger bakover i tid. Holstein kan tilsvare hele eller deler av tidsrommet fra isotoptrinn 11 til 7.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Lisiecki, Lorraine E. og Raymo, Maureen E. 
| tittel=A Pliocene-Pleistocene stack of 57 globally distributed benthic δ<sup>18</sup>O records
| publikasjon=Paleoceanography
| utgivelsesår=2005
| bind=20
| nummer=1
| side=
| url=http://www.lorraine-lisiecki.com/LR04_MISboundaries.txt
| doi=10.1029/2004PA001071
| issn=1944-9186}}</ref><ref name="olsen" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Olsen, Lars og Selvik, Synøve F.
| tittel=Bavtajohka Interglacial, the oldest Pleistocene vegetational record from Norway
| publikasjon=NGU Bulletin
| utgivelsesår=1995
| bind=427
| side=16–18
| url=http://www.ngu.no/FileArchive/NGUPublikasjoner/Bulletin427_16-18.pdf
| issn=0332-5768}}</ref>

De fleste [[Kvartærgeologi|kvartærgeologer]] har ment at holstein er det samme som isotoptrinn 11 for {{Nowrap|424 000–374 000 år}} siden. [[Uran-thorium-datering]] tyder derimot på at sedimenter regnet til holstein og hoxnian fra funnsteder i Polen, Tyskland, England, sørvestlige Irland og Frankrike, ble dannet under isotoptrinn 9 for {{Nowrap|337 000–300 000 år}} siden.<ref name="geyh" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Geyh, Mebus A. og Müller, Helmut
| tittel=Numerical <sup>230</sup>Th/U dating and a palynological review of the Holsteinian/Hoxnian Interglacial
| publikasjon=Quaternary Science Reviews
| utgivelsesår=2005
| bind=24
| nummer=16–17
| side=1861–1872
| doi=10.1016/j.quascirev.2005.01.007
| bibcode=2005QSRv...24.1861G}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Ashton, Nick m.fl.
| tittel=New evidence for complex climate change in MIS 11 from Hoxne, Suffolk, UK
| publikasjon=Quaternary Science Reviews
| utgivelsesår=2008
| bind=27
| nummer=7–8
| side=652–668
| doi=10.1016/j.quascirev.2008.01.003
| pmc=2748712}}</ref> Dateringen av holstein er derfor foreløpig usikker. Sedimenter fra [[Essex]] i sørøstlige England viser at det er mange likheter mellom isotoptrinn 9 og 11, men også forskjeller, blant annet i pattedyrfauna og variasjoner av havnivå.<ref name="roe" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Roe, Helen M. m.fl.
| tittel=Differentiation of MIS 9 and MIS 11 in the continental record: vegetational, faunal, aminostratigraphic and sea-level evidence from coastal sites in Essex, UK
| publikasjon=Quaternary Science Reviews
| utgivelsesår=2009
| bind=28
| nummer=23–24
| side=2342–2373
| doi=10.1016/j.quascirev.2009.04.017
| pmc=2806946}}</ref>

I Schöningen i Nord-Tyskland er det funnet en sammenhengende [[Pollenanalyse|pollenserie]] fra yngre og midtre pleistocen. Den eldste mellomistiden er holstein i tradisjonell betydning med pollen av [[Vanlig vingenøtt|vingevalnøtt]] i siste del. Den svarer til isotoptrinn 9 eller 11. Etter en istid begynte Reinsdorf-mellomistiden, som svarer til isotoptrinn 7 eller 9. Etter neste istid begynte Schöningen-mellomistiden, som svarer til deler av isotoptrinn 7. Deretter fulgte en lang istid, som svarer til resten av isotoptrinn 7 og hele isotoptrinn 6. Den varte til begynnelsen av [[Eem (interglasial)|Eem-mellomistiden]], som er isotoptrinn 5e.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Urban, Brigitte
| redaktør=Sirocko, Frank m.fl. 
| utgivelsesår=2007
| artikkel=Interglacial Pollen Records from Schöningen, North Germany
| tittel=The Climate of Past Interglacials
| forlag=Elsevier
| side=417–444
| isbn=978-0-444-52955-8}}</ref>

Etter 2000 er det forsket mye på klimautviklingen i isotoptrinn 11. Det skyldes både at interglasialen var uvanlig lang, og at den har mange likheter med den nåværende interglasialen ([[holocen]]) når det gjelder Jordens [[baneelement]]er, konsentrasjon av [[drivhusgass]]er og havnivå. Kunnskap om klimaet i tidligere interglasialer kan gi en pekepinn om hvilken utvikling en kan forvente på grunn av menneskeskapt [[global oppvarming]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Candy, Ian m.fl.
| tittel=Marine Isotope Stage 11: Palaeoclimates, palaeoenvironments and its role as an analogue for the current interglacial
| publikasjon=Earth-Science Reviews
| utgivelsesår=2014
| bind=128
| side=18–51
| doi=10.1016/j.earscirev.2013.09.006}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Kleinen, Thomas m.fl.
| tittel=The climate and vegetation of Marine Isotope Stage 11 – Model results and proxy-based reconstructions at global and regional scale
| publikasjon=Quaternary International
| utgivelsesår=2014
| bind=348
| side=247–265
| doi=10.1016/j.quaint.2013.12.028}}</ref>

Ved Bavtajohka på [[Finnmarksvidda]] er det funnet avsetninger fra isotoptrinn 7. Dette er det eldste kjente funnet av vegetasjon fra pleistocen i Norge. Vegetasjonen minnet om nåtiden med mye [[Bjørkeslekten|bjørk]] og litt [[Furuslekten|furu]]. Funn fra Naakenavaara i Nord-Finland kan være fra samme mellomistid, men polleninnholdet er annerledes med furu, [[Granslekten|gran]], [[Lerkeslekta (botanikk)|lerk]], ''[[Akslyng|Bruckenthalia]]'' og ''[[Kongsbregneslekten|Osmunda]]''. Torva fra Naakenavaara inneholder makrofossiler av planter som nå ikke finnes i Finland, som den utdødde ''[[Aracites interglacialis]]'', lerk, [[Edelgranslekten|edelgran]] og [[serbergran]].<ref name="olsen" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Aalto, Marjatta, Eriksson, Brita og Hirvas, Heikki
| tittel=Naakenavaara Interglacial – a till-covered peat deposit in western Finnish Lapland
| publikasjon=Bull. Geol. Soc. Finland
| utgivelsesår=1992
| bind=64
| side=169–181
| url=https://pdfs.semanticscholar.org/d80e/5f1986b29652ce98187288e187b998b981fb.pdf
| besøksdato=2017-09-25
| arkiv-dato=2017-09-25
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170925230108/http://www.geologinenseura.fi/bulletin/Volume64/sgs_bt_064_2_pages_169_181.pdf
| url-status=død
}}</ref>